Intimgrenser versus allemannseie

9 Sep

Jeg husker en gang for noen år tilbake, da en kamerat av meg fortalte meg at før han virkelig ble kjent med meg, anså han meg som prippen. Vi lo godt sammen den gangen, for det er nok det siste ordet dem som kjenner meg ville brukt for å beskrive nettopp meg.

Men jeg er blitt tatt for å være mye i løpet av årene, og ingenting fryder meg mer enn når folk tar feil men likevel gir meg en sjanse. Med tanke på enkelte båser jeg er blitt satt i, er det egentlig rart at jeg har venner. Men tilbake til oppsatt agenda.


Tjuvlånt fra her.

Gravide mager har alltid satt meg ut av spill, om jeg skal være ærlig. Det er vel ikke særlig moderlig eller solidarisk å innrømme, men jeg er så lite korrekt som man kommer) Sprengte mager i alle slags fasonger, med navler helt på villspor. Sprengte blodkar og ferske strekkmerker. Som en selverklært mega-pyse når det kommer til alt kroppslig (blant annet som at jeg SPYR av navler og blir svimmel av røde øyne), var det derfor med stor skrekk jeg gikk med på og bli gravid. Som relativt slank, tenkte jeg at huden ville få relativt grisebank.
Noe jeg derimot ikke var forberedt på, var at idet magen begynte å ta form – ble den allemannseie.

Det begynte i det små. Småkleine treff på butikken med bekjente som ikke visste jeg var gravid, som stirret magen min i senk og som ikke utvekslet blikkontakt med meg. Og som måtte bli reddet med «Jeg er gravid, altså», da jeg så usikkerheten om det var en bolle i ovnen eller om jeg hadde adoptert en middelaldrende manns ølvom.
Og det var greit. Til og med litt morsomt.

Men så en dag, dere. Siden jeg er nærsynt og generelt distré – skjønte jeg ikke hva som foregikk da en middelaldrende kvinne stormet mot meg utenfor nærbutikken og hylte av fryd. Jeg skvatt, klamret meg til mannen som heller ikke skjønte noe (også han nærsynt og distré) – før kvinnemennesket kastet seg over magen min og hylte krakilsk. Da jeg endelig fikk finjustert øynene, så jeg at det var moren til en barndomsvenninne av meg som hadde sugd seg fast til magen min som en igle. De sedvanlige spørsmålene haglet, som – når er termin, blir det jente eller gutt and so on..

I min forfjamselse ble jeg stående nokså stum, med åpen (gapende) munn og se på kvinnemennesket som nettopp hadde gått fra sans og samling på grunn av magen min. Mannen hentet oss inn igjen og svarte høflig den samme remsen som vi føler så altfor ofte vi må gjenta.

Og i all hemmelighet sitter både jeg og mannen hjemmets lune rede og er forfjamset over oppstyret som er rundt oss. Det er klart vi setter pris på at alle bryr seg og faktisk gidder å spørre om hvordan vi har det, men etter bare en kort periode følte vi at det eneste alle ville snakke med oss om var svangerskap, babyer, fødsler og barnevogner. Og spesielt bet vi oss merke i alles trang til å fortelle detaljerte historier om fødsler, morkaker og rifter.

Jeg har etter hvert lært å takle den voldsomme entusiasmen som brer seg blant venner og bekjente jo større magen blir, ja – faktisk nesten sette pris på den også! Men hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg at gjennombruddet kom da jeg var på reunion med ungdomsskolen og åtti (ja, 80) stykker kom styrtende med hendene som en støvsuger mot magen min og bare ville «vite alt!»

Magens foreløpige statusrapport:
Relativt liten i forhold til antall uker (33+2), men siden jeg er høy bærer jeg frøken godt inne i meg. Føles som et sprengt trommeskinn, men foreløpig ingen strekkmerker.

Intimgrensenes foreløpige statusrapport:
Intimgrenser er så godt som forduftet. Både på godt og vondt.

Hilsen Frøken Prippen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: