Redebygging.

1 Oct

Jeg flyttet inn i leiligheten vår allerede for en del år siden, noen år før meg og mannen slo oss ihop. Dette betyr da naturligvis at det ekstrarommet som er her, har blitt utleid til en venninne og to kamerater i tur og orden. Det har i tillegg vært et roterom, og et fiske- og friluftsrom. Rommet har til tider blitt disponert av kameraten min som dro med seg hjem en ny blondine hver helg, samt en superrotete håndballspillende, takleggende venninne som nærmest grodde fast i veggene den tiden hun bodde her. Med andre ord har ekstrarommet vært igjennom en hel del i de årene vi har tilbrakt sammen, leiligheten og jeg.

Mannen ryddet ut alt fiske- og friluftsutstyret sitt og igjen satt vi med et slitt rom som definitivt både trengte maling, grønnsåpe og kjærlighet. Så jeg begynte likegodt med å male over brunfargen som hadde preget rote-/pule-/party-/fiskerommet.

Det som derimot har vært utfordringen, er en bekkenløsning jeg fornektet fra uke 7. Da fysioterapeuten i tillegg påpekte at hun kunne se at bekkenet mitt var skjevt og smertene hadde blitt uutholdelige, jeg innså at jeg måtte kalle det en bekkenløsning – og ikke bare et kranglete halebein…

Derfor beroliget jeg mannen med at jeg skulle male ekstrarommet, som skal bli barnerommet – i etapper. Jeg vil ikke beskrive nærmere hvordan dette gikk til, men etter et utall banneord og en fjerdedel av malingen på meg og ikke veggen, ble jeg i alle fall ferdig. Og selv om jeg elsker interiørblader og å fantasere om huset vi engang skal kjøpe – er jeg ikke akkurat en ekspert på området. Men rommet blir i alle fall laget med kjærlighet. Jeg klasket litt Larvikitt fra Jotun Lady Vegg 10 på veggene og var storfornøyd etter endt jobb. Etter en lang hvit periode, var det forfriskende med noe annet kjedelig på veggene. Men så er jo grått, hvitt og rosa søtt sammen. Lille frøken tilgir meg sikkert, når jeg forteller henne om hormoner som gjør et hvert kvinnfolk ustabil.

Rommet mangler enda en hel del. Som gardiner, leker og andre barne-greier. Jeg finner vel ut etterhvert hva som egentlig mangler. Broren min er plutselig i Portugal, og jeg tviler sterkt på at han maler lerretene han lovde mellom ølene.

Er det noe vi absolutt ikke mangler, er det klær. Dette er bare de to første størrelsene…

Mamma har i tillegg begynt å strikke en garderobe av klær samt funnet frem slagere fra godt over tjue år siden da undertegnede selv var en liten, tjukk unge.

Øverst til venstre er hentesettet, til høyre er anorakken som var favoritten min som liten bolle og det aller gøyeste er under: Sengeteppet som ble heklet av min oldemor, som min mormor vant på basar da hun var liten pike. Ingenting som litt gammelt og historisk, eller hva?

Heldigvis er frøken uvitende om at rommet ikke er ferdig til ankomst. Hadde hun vært det, hadde det vel blitt sure miner og furting i dagesvis..

Jeg tror nemlig at  hun er en luring, som later som om hun er mindre enn det hun egentlig er. Dette bildet er fra uke 35, og de aller fleste liker å lage en scene og late som de dåner når de finner ut hvor kort tid det er til termin. «Åååååå, så liten mage du har!!»

Jeg er 36+3 idag. Jordmor bekreftet derimot mistanken min – hun er ikke akkurat en liten frøken. Sånn litt over gjennomsnittet. Akkurat stor nok til at jeg drømmer om at jeg vil revne herfra til helvete.

Så nå begynner alt å falle på plass, og vi begynner å bli klare for at lille frøken skal overta tilværelsen. Nå gjelder det bare å samle mot til å pakke fødebagen. Det blir som å innrømme for seg selv hva som egentlig skal skje…

Advertisements

4 kommentar to “Redebygging.”

  1. fjompenissen 1. oktober 2012 kl. 15:15 #

    koselig rom

    • froekenk 2. oktober 2012 kl. 00:00 #

      Takk! Litt mer jente-stæsj, så blir det enda koseligere 🙂

  2. ingvild 2. oktober 2012 kl. 11:40 #

    Så fint det ble ! 😀 Maling og oppussing er alltid sånt som virker som en svæææært god idé før man begynner – og så j*vlig tungt mens man holder på! 😛 Heldigvis oftest verdt slitet til slutt da, hehe! 😛

    • froekenk 2. oktober 2012 kl. 13:51 #

      Tusen takk! 🙂
      Jaaaaaaaa! Jeg er litt sånn som begynner med godt mot, siden jeg til stadighet glemmer hvor kjedelig det er å male! Men det er verdt blodslitet til slutt, i hvertfall. Gir en rastløs sjel litt tilfredsstillelse, om enn bare for en liten stund 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: