Karrierekvinne eller husmor?

12 Oct

Lille frøken som kommer aaaaany day now, var svært planlagt og veldig ønsket. Det er derimot ingen hemmelighet at mannen (som er åtte år eldre enn meg) kjente at han var på overtid, superklar for barn og ville ta steget videre. Jeg derimot, var i utgangspunktet på stedet hvil, hvor jeg nylig hadde blitt ferdigutdannet, landet en kongejobb og skulle endelig begynne på voksenlivet. Det er heller ingen hemmelighet at vi ikke alltid følger stereotypene, mannen og jeg. Det er litt derfor vi er så gøy. Mamma har påstått at han har vært verpesyk siden vi traff hverandre, og har fått paniske øyne hver gang jeg skråsikkert har formidlet hvor «lenge det er til vi skal få barn!»

Mannens tidvise og lite subtile hint, må derimot ha startet noe inni meg. Jeg begynte å synes at barn var søte! Og de eneste kidsa jeg noensinne har syntes var søte, er mine bror sine. Mine unnskyldninger for å vente med å få barn, begynte etter hvert å høres svært hule ut. » Jeg vil at vi skal reise, jeg vil jobbe masse, få mye erfaring og ha mye penger». Gode intensjoner, men selv mitt selvopptatte hode begynte etter hvert å synes at de mistet litt mening.
Jeg overrasket meg selv derfor stort når jeg brølte et gledesstrålende «JA!» midt under en velkommen-hjem-fest for venninnen min, i en vin- og tequilarus som ikke lignet grisen, da mannen spurte hviskende om vi ikke like gjerne skulle bare sette i gang og lage barn. Og når vi våknet neste dag, innså vi begge at det var ikke vinen eller tequilaen som gjorde det enkelt å si ja. Men fordi det var rett. Jeg knuget på p-pillene i et par uker til, bare for .. min mentale helse – men etter det kastet jeg dem med glede.

Og over natten (sikkert ikke, men det føltes slik) skiftet jeg fokus. Fra å fokusere på jobb og det sosiale, ville jeg heller fokusere på baby-laging og redebygging. Jobben føltes plutselig litt mindre viktig, og livet føltes plutselig litt mer fullt.


//Bilde fått i bursdagsgave av min bror for mange herrens år siden, sko brukt av undertegnede en gang på 80-tallet, spilledåse fra Kremmerhuset //

// Knaggrekke fra IKEA, anorakk fra undertegnedes barndom og myk, tulle-pelsvest fra H&M//

//Gjøkur fra en eller annen fancy interiørbutikk i Amsterdam, gave fra min bror//

//Nesten ferdigstrikket babyteppe med utstyr fra Nøstebarn//

Det er ingen tvil om at livet har forandret seg stort siden den dagen i februar da vi fant ut av vi var gravide. Det er faktisk nesten skummelt, og jeg har i blant måtte ta meg noen minutter i løpet av dagen etter jeg har fått en realitycheck og innser at jeg ikke bare er gravid, men snart får et lite, nytt menneske jeg må forholde meg til på alle mulige måter. Mannen er nok like redd, men tør vel ikke innrømme det på samme måte som meg. Derfor kjøper han heller roser til meg på en tirsdag, sånn helt uten grunn og varter hjemmets gravide hval opp med hva det skulle være.

Jeg har aldri lagt skjul på at svangerskapet har vært tøft, og at det ikke er noe jeg gleder meg mer til enn til vi får vår lille jente i armene og til at jeg slipper å drasse rundt på en vond, gravid og dysfunksjonell kropp.
Jeg har til og med mistet noen venner i løpet av månedene, utrolig nok. Enda en realitycheck, kan vi vel kalle det. Og «venner» har det vel aldri vært, viser det seg. Man skulle tro det var hormonene mine som har sendt folk på dør (hadde ikke holdt det i mot noen!), men det er vel noe så enkelt som skifte av fokus, enkelte ikke har tålt.

Mannen trøster meg så godt han kan – både meg tap av venner, kranglete bekken og vektøkning. Ja, rent bortsett fra når han kaller meg «Preg – o – saurus» og lager buldrelyder når jeg går. Og ler av meg når jeg ikke kommer meg opp fra sofaen (jeg er kanskje ikke så svær, men det er søren meg mye vekt inni meg!).

Slik jeg har forstått det, i jungelen av alle forvirrende følelser i løpet av disse månedene, har livet knapt begynt!
Livet begynner vel i smerterus, svett og med barneskrik hvilken-dag-som-helst nå…
Ønsk meg lykke til!

Advertisements

4 kommentar to “Karrierekvinne eller husmor?”

  1. ingvild 12. oktober 2012 kl. 22:15 #

    Off, vondt å høre at du har mistet venner på grunn av noe så fint som du skal få! :/ Men som du sier, de var nok aldri venner da heller.. I tillegg får du og mannen nok mange andre gode venner i tiden som kommer, i tillegg til en liten jente å passe på:) klem til deg, og lykke til når bebisen bestemmer seg for å komme! 😀

    • froekenk 13. oktober 2012 kl. 16:57 #

      Ja, jeg må innrømme at jeg ikke helt hadde forventet noe slikt.. Men det er vel en del av livet, og bedre å vite hvor man har folk! Vi har heldigvis en liten gjeng som deler samme fokus som oss – småbarnsforeldre, hehe. Men først og fremst regner jeg med å ha mer enn nok å gjøre den første tiden med lille jenten vår, hehe. Tuuusen takk for lykkeønskninger – DET trenger jeg!! 🙂

  2. Monica Jensen 16. oktober 2012 kl. 12:59 #

    Masse lykke til ❤ du har en spennende tid foran deg. gleder meg til å lese oppdateringer 🙂

    • froekenk 17. oktober 2012 kl. 07:47 #

      Takk! Jeg trenger alle lykkeønskninger jeg kan få! Oppdateringer skal du få, hehe 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: