Kaputt kosedag.

17 Oct

«Hei! Se på magen min! Se hvor mye den har sunket ned, haha!» Mannens febrilske øyne var utbetalelig. Og jeg hadde gitt mye penger for å få se når kjeven hans falt ned da han oppdaget at jeg hadde rett – i reprise.

Jeg er høygravid, sliten og trøtt. I dag er jeg i uke 38+5, erklært at jeg har gitt opp gravidtreningen hos fysioterapeuten og er utålmodig. Mannen hadde plutselig litt pusterom mellom alle vaktene sine, så han tuslet like gjerne med på kontroll hos jordmor i går. Han er alltid full av spørsmål, og noen av dem må andre enn jeg svare på. Tydeligvis.

Vi ante ingen fred og fare, når jordmor målte og målte magen min. Hun ble aldri fornøyd, trykket og trykket. Fingrene hennes kom inn i mellom ribbein og jeg vet ikke hva. Hun gikk frem og tilbake til skjemaet med disse målene (jeg nekter å forholde meg til disse faguttrykkene) og kom med et par «hm».

«Hm..» er ikke akkurat det et gravid kvinnemenneske ønsker å høre. Og etter jeg ba henne spytte ut, viser det seg at magen min ikke har vokst noe mer siden sist jeg var på kontroll. Jeg fortalte febrilsk om hvordan vi merket at magen min hadde sunket og at lille frøken tross alt hadde festet hodet sitt nå – til forskjell fra forrige gang. Jordmor kom med et par umerkelige «hm» til, sa hun skulle henvise meg til sykehuset, slik at de bare kunne sjekke «for sikkerhets skyld» at morkaken ikke var gåen og ikke gav frøken nok næring.

Jordmor smilte og forsikret meg om at det ikke var noen fare. Om det så skulle være at frøken ikke har vokst og morkaken er kaputt – ville nok sykehuset «bare bestemme seg for å ta frøken ut litt tidligere», slik at hun kan få nok mat på utsiden. Hun smilte enda litt mer, og forsikret oss om at alt kom til å gå bra, mest sannsynligvis var det bare frøken som hadde beveget seg godt nedover.

Apatisk, satt jeg i bilen hjemover. Mannen gjentok flittig og optimistisk alt jordmor hadde sagt, med det samme smilet som hun hadde hatt. Han stoppet på butikken, kjøpte god mat. Kom hjem og lagde deilig lunsj, rotet frem en film han vet jeg elsker og tok meg med i sengen for litt kos og avslapping. Denne mannen er en mester på distrahering, men etter å ha fått beskjed om å bare vente på telefon fra sykehuset for ultralyd – er det lite annet som fyller tankene i hodet.

Men denne mannen har distrahert meg før. Etter å ha fóret meg tilstrekkelig, strøket meg over håret og gjorde det umulig for meg å gjøre noe annet enn å sovne i armene hans – fikk jeg en liten pause fra tankekjøret. Innsatsen hans gav noen timer pause for oss begge, men da jeg våknet igjen – var tankene hakket verre. Humøret også. Jeg klarte til og med å kjefte på mannen fordi han bare bagatelliserte bekymringene mine og ikke var enig med meg. Sukk.. Og så skal man bli sint på verdens fineste mann fordi han ikke vil uroe meg mer og derimot bare er optimistisk? Jeg skylder på hormonene, og trøster meg selv med at jeg nok er en smule mer urasjonell enn jeg ville vært ellers. Helt til jeg finner et mindre rasjonelt motstykke til den tanken, selvsagt.

Så nå venter jeg på andre dagen. Sjekker hele tiden at mobilen er ladet, slått på og tilgjengelig for telefon fra sykehuset. Mannen sover til nattevakten sin, mens jeg sitter her og dyrker skrekken. Tonnevis av forskjellige tanker som flyter rundt – og i blant klarer jeg å tenke tanken at hvis det hadde vært alvorlig og akutt, hadde jordmor nok ikke sendt meg hjem med beskjed om å vente på at sykehuset skulle invitere meg opp. Da hadde jeg nok dratt rett til sykehuset. Før jeg finner et mindre rasjonelt motstykke til den tanken også, selvsagt.

Så sånn går no dagan. Ikke akkurat drømmesituasjon for et gravid kvinnemenneske, som faktisk håpet på at alt ville vente og starte av seg selv rundt/etter termin – med en fødsel som forløp uten særlig dramatikk. Så er det vel bare å vente da..

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: