Spol frem, takk.

22 Oct

Først – som en liten icebreaker. Dette er meg en gang mellom åtti- og nittitallet.

Skummelt, sant?

Ah. Det er ingenting som en liten uke på rad med vonde, ubehagelige kynnere og heftig aktivitet fra frøken – hver natt mellom kl 01 og 04. Sånn cirka.

Det gjør at jeg føler meg som en zombie, og rastløsheten min vanskeliggjør litt etappesoving på dagtid. Og nå er mannen så rastløs at hver gang jeg stønner eller sukker, spør han med viltre øyne «Er det rier?!»
Dette er de samme stønnene og sukkene han har hørt i månedsvis på grunn av både bekkenløsning og generelt ubehag. Så snart reiser jeg ut i ødemarken, bare for å få stønne uten et oppfølgingsbehov hvor man beroliger småhysteriske mannfolk.

Jeg er drittlei, på mange ulike nivå. Men her er en liten statusoppdatering, likevel.

På vei: 39+3
Magebilde: … Skal tenke på det.
Kjønn: En FRØKEN!
Navn: Jepp, det er ganske bankers.
Aktivitet innenfra: MASSE. Hun har et mer tydelig søvnmønster, men når hun er våken føles det egentlig som om hun forsøker å bryte ut gjennom magen. Noen netter er det så slitsomt at magen er øm når hun endelig gir seg..
Babyens leie: Oppned, langt nede i bekkenet med hodet festet! Hurra!
Utålmodig: JA. Svært. Men mannen er hundre ganger verre. True story.
Innkjøp til babyen: Tror vi har alt vi ha. Resten avventer vi til vi ser et behov eller ikke.
Utstyr som mangler: Nå om dagen er det jakten på den perfekte vuggen som står i sentrum. Jeg tenker på veldig lite annet enn vugger, utrolig nok.
Vektøkning: 18 kilo pluss. Aner ikke hvor alle de kiloene har gjort av seg.. Alt vannet i kroppen sørger derimot for legendariske pølsefingre, hovent ansikt og bein.. Men bortsett fra det får jeg det ikke til å gå opp..
Barnerom ferdig: Så godt som. Bare småknask igjen!
Strekkmerker: Ingen hittil, får krysse fingrene for mammas gener.
Kynnere: Mange. Hver natt. Og nå.. er de begynt å bli vonde. Da heter de vel kanskje noe annet.
Matkikk: Er egentlig ganske matlei, men tenker på julebrus stort sett hele tiden.
Plager: Bekkenløsning som snart gjør meg invalid og mye halsbrann.
Fødselen: Fortrenger det meste ved selve fødselen, men nå gleder jeg meg nesten mest til å få det overstått.
Tungt: Alt! (Tror svarene mine er preget av at jeg er lei, gitt)
Søvn: Ekstremt lite, både på nattestid og dagtid.
Humør: Bortsett fra at jeg er lei av å være tung og sliten – så er jeg i overraskende godt humør!
Sykehusbagen: Jadda, mangler bare noen undikker og sminkevesken.
Neste kontroll: Jordmor på onsdag og sykehuset på fredag. Ved sistenevnte, legges det forhåpentligvis en slagplan, selv om termin strengt tatt først er på søndagen…

Nå stuper jeg snart av trøtthet, selv om jeg egentlig ligger og venter på at mannen skal komme inn døren med julebrus til meg. Og seinere begynner jakten på den perfekte vugge (er det andre som har fått med seg at på finn.no selger folk søppelet sitt for mangfoldige tusen kroner, etter de har slengt på ord som «antikk» eller «retro»? Hahahahahahaha.)

Hang in there, folkens. Jeg blir mer utholdelig etter hvert.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: