Mannen.

27 Oct

For mange damer, har mannen alltid vært sagnomsust, mystisk og en eneste stor gåte. Og da snakker jeg selvfølgelig om min mann. Mannen.


http://weheartit.com/

Da jeg snublet over han i klasserommet på høgskolen, synes jeg han var fantastisk kjekk. Men jeg ble helt slått ut av hvor arrogant han var. I ettertid fant vi fort ut at vi på hver vår side irriterte hverandre – jeg synes han var arrogant og overlegen, han syntes jeg var arrogant (!) og høylytt.

Og så havnet vi på en arbeidsgruppe sammen. Dette førte til at vi måtte tilbringe voldsomme mengder tid sammen og innså etter hvert at vi hverken var arrogante eller noe annet teit. Vi begynte gradvis og flørtet halvhjertet, kikket på hverandre i smug og sørget for å alltid være der den andre var. Og en iskald januarkveld, drakk vi tequila sammen og så på hverandre. Det var som om det var avtalt og planlagt og verdens mest naturlige ting – at det skulle være oss to.

Siden den kvelden ble det oss. Selv om vi forsøkte å smugkysse i gangene, og holde hele forholdet hemmelig i begynnelsen. Det funket ikke særlig bra, selv om det var forferdelig spennende.
Med unntak av en dag hvor jeg fikk litt kalde føtter og oppførte meg som .. en mann .. så har vi vært lykkelige sammen hver dag siden den dagen i januar for snart tre år siden.

Jeg er kanskje inhabil på området, men personlig vil jeg si at jeg nok har frarøvet alle kvinner den mest fantastiske mannen som noen gang har vandret denne jord. Og det sier jeg tre år etterpå, til tross for alt vi har opplevd og at vi kjenner hverandre så godt som vi gjør.

Han er en drømmekombinasjon av alle gode kvaliteter jeg kan komme på. Han er en skikkelig manne-mann som fikser alt. Han har en deilig muskuløs kropp som han vet hvordan han skal fremheve med de riktig klærne, uten et spor av femininitet. Han har manne-interesser som ALT av sport, friluftsliv, lidenskapelig fiskeentusiast – men liker også en kosekveld, hvor han lager maten, setter på en romantisk komedie og Downton Abbey.

Han er intelligent, noe som er utrolig befriende med tanke på alle tomsingene jeg har truffet i løpet av årene. Han er belest, reflektert og utrolig morsom. Han er min levende historiebok og husker alle fakta jeg for ingenting i verden klarer.

Han er ingen tøffel, og diskusjonene våre kan bli ganske heftige etter hvert. Men han er også myk, følsom og snakker gjerne om følelsene sine dersom anledningen er riktig. Han er omsorgsfull, kjærlig og så oppmerksom at han holder alltid rundt meg, hånden min eller gir meg små kjærtegn – uansett hvor vi er.

Han er den fødte gentleman. Jeg bærer aldri poser fra butikken, åpner aldri en dør eller drar ut en stol. Han hjelper meg på med jakken og forsyner meg med mat på tallerken. Han tenner lys i hele leiligheten på eget initiativ, ringer mormoren sin med jevne mellomrom og sier sjelden nei dersom noen ber om hjelp.

Nå har ikke livet sammen vært en dans på roser i tre år – laaaaangt i fra. Vi har noen egenskaper som kræsjer nokså brutalt i blant, og det kan ende med heftige krangler. Vi har hatt tøffe perioder hvor det har føltes som om vi utelukkende har stanget hoder, og vi har trådd forsiktig rundt hverandre uten å finne løsninger. Men er det noe vi alltid har – så er det sikkerheten om hvor glad vi er i hverandre, og at selv hvor tøft ting kan bli – så finner vi til slutt alltid en løsning ut av det – sammen.
Det er ikke bare-bare når to stykker som er legendarisk sta, påståelig og lett-fornærmet skal forsøke å finne en rytme i hverdagen som ikke går på bekostning av den andre.

Vi har vel funnet ut for lengst at kompromisser ikke nødvendigvis er løsningen for oss – men heller å søke å forstå og godta den andres behov, ønsker og væremåte. Og på den måten slippe kompromisser og heller leve livet sammen hvor vi aksepterer hverandre for den vi er. Det er faen meg ikke lett, men fy søren hvor mye bedre man får det sammen! Jeg har forsøkt forhold med kompromisser tidligere, og det sier jo seg selv hvordan det har gått..

I begynnelsen trodde vi at vi var så ulike. Mannen bekymret seg i tillegg for at han var hele åtte år eldre enn meg, og at jeg kanskje ikke var gammel nok til å ville være i et seriøst forhold (etter jeg allerede hadde et forhold på over tre år bak meg…) Etter hvert innså vi at vi var svært like på veldig mange måter, spesielt dem som faktisk teller. Og han innså at jeg var «in this for the long run».

Jeg kunne klasket på masse (mer) kliss om hvordan sommerfuglene titt og ofte melder seg, og utbrodert i det vide og det breie om hvor fantastisk han egentlig er. Men jeg vil heller være en smule mer pragmatisk, og heller oppsummere hvor fantastisk han er med et svært kort utdrag fra en setningsutveksling mellom oss. Scenario – en lørdagskveld i sofaen:

Meg: Skal jeg kose på deg, mannen?
Mannen: Nei, jeg kan heller kose på deg.

Jeg synes det sier mye om hvor heldig jeg er.
Helt enkelt og greit.

Advertisements

2 kommentar to “Mannen.”

  1. Simle 30. oktober 2012 kl. 08:52 #

    Ser ut som du har funnet drømmemannen og godt er det 😉 for er det en ting vi trenger nå så er det gode partnere og flinke pappaer.

    Koser meg med bloggen din og gleder meg til å lese at den lille er kommet 🙂

    • froekenk 6. november 2012 kl. 19:53 #

      Jaaaaa. Han er virkelig klippen min! Og så er han verdens beste far for jenten vår.. Så er jo blitt enda mer forelsket i hele mannen 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: