Mens tiden står stille

7 Dec

Og alle dagene glir plutselig inn i hverandre. Jeg gråter i butikken ved bleiene, men tar meg raskt sammen. Jeg forsøker å stenge ned de aller fleste følelsene mine, bare for en stakket stund.

Men da jeg former ordene i den iskalde luften, gråter jeg likevel.
– Jeg er blitt alenemor, hvisker jeg.
Og hun ber meg forklare hva jeg mener. Gråten ligger tykt i halsen, mens snøen knaser under skoene mine og barnevognen humper avgårde.

Lille frøken sover i over seks timer den natten, med unntak av litt mat og ny bleie. Hun sover resten av dagen også. Det er som om hun tar igjen den tapte søvnen hun mistet den natten han dro fra oss. Og det gir meg noen timer til og sørge. Mannen ringer meg, med gråten i halsen og lurer på om jeg hater han.

Han er så ensom. Og det er jeg også. Selv omringet av foreldrene mine som har slått ring rundt meg og frøken, føler jeg meg så uendelig ensom. Han føles lengre vekke enn da han var månedsvis i Afrika. Og slik må det være akkurat nå.

Mamma sover hos meg og frøken i noen netter. Ensomheten er for overveldende og jeg gråter ved kaffemaskinen.

– Bare gråt, skatten min. Du trenger ikke å være sterk sammen med meg, sier hun og stryker meg over kinnet.

Og alle dagene er en eneste mørk flekk, hvor jeg ikke klarer og skille øyeblikkene fra hverandre. Sorgen spiser seg inn i brystet mitt og det føles i blant hult og meningsløst.

Men solskinnet mitt holder hodet mitt over vann. Hun gir meg så mye lykke, at jeg bobler over av glede når hun er nær meg. Og jeg øser all verdens kjærlighet til den lille skapningen som er min.

Jeg vet at jeg en dag vil være i orden igjen. Enten med eller uten han.
Sårene vil etterlate arr, men de vil være leget. Og i mellomtiden har livet gitt meg nok en nedtur, som bare kan gjøre oppturen enda bedre.

xxx

Advertisements

6 kommentar to “Mens tiden står stille”

  1. Hanna 10. desember 2012 kl. 19:01 #

    Tenker på dere!

    • froekenk 11. desember 2012 kl. 19:51 #

      Takk for det, snille deg…!

  2. Monica Jensen 10. desember 2012 kl. 20:18 #

    Jeg lurer sånn på hva som gikk galt! Tenker på deg og lille 😦

    • froekenk 11. desember 2012 kl. 19:52 #

      Takk for det! Ja, jeg er litt tåpelig som er så kryptisk, men det er en lang historie og en enda lengre grunn til å ikke utbrodere.. :/

      • Monica Jensen 13. desember 2012 kl. 08:31 #

        Jeg forstår det 🙂 håper det går greit med deg, tross alt ❤

      • froekenk 13. desember 2012 kl. 22:54 #

        Selv om jeg får stunder der jeg føler meg uendelig trist, så har jeg heldigvis solskinnet mitt som gjør at jeg smiler meg gjennom dagene 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: