Og slik ble livet, enn så lenge

7 Jan

Som alenemamma har jeg innsett en hel rekke ting, bare på en drøy måned. Man trenger ikke lange tiden for å gjøre seg noen erfaringer…

… Jeg har for eksempel innsett at jeg nok de neste årene alltid vil være litt klam, eventuelt svett. Enten fordi Frøken (som er en varmeovn) er klistret på meg, fordi jeg stresser eller fordi jeg bærer mye på én gang. Da kan dere jo tro at jeg føler halve garderoben min (som jeg nylig har oppdatert) er bortkastet.. Jeg er opprinnelig en frysepinn, og investerte derfor i en del varme gensere. De ligger ubrukt, for å si det sånn…

20130106_190007

… Med mindre noen forbarmer seg over meg, vil jeg nok aldri få ta en lenger dusj enn tre minutter. Det holder akkurat til shampo/balsam/kroppen innsåpet og skylt ut. Helst på én gang. Frøken har nemlig en egen radar for sånt. Om hun sover søtt i vuggen sin, dausliten – så kan du banne på at hun våkner idet jeg skrur på dusjen.
Dette vil også betyr at leggene mine vil være ekstremt hårete store deler av tiden.

… Når vi er inne på Frøkens radar, så kommer jeg ikke til å få nyte et måltid de nærmeste årene. Det aller meste av mat inhalerer jeg, selv om noen er så grei og holder Frøken opptatt. Min dårlige samvittighet for nettopp det tærer sånn på meg at jeg sluker maten for å ikke «plage» de svette sjelene som underholder Frøken. Selv når jeg ikke har dårlig samvittighet, så sluker jeg maten likevel. Jeg har tydeligvis glemt hvordan det er å spise normalt.
(Og så det åpenbare om å holde seg unna alkohol og … røyk. Sistnevnte er målet aldri igjen. Vi får krysse fingrene)

… Frøkens radar gjelder også hvis jeg er så dum og tror at jeg kan ta meg en cowboystrekk, mens hun har sin. Da våkner hun garantert.

251969_175095429291034_1445101115_n_large

… Om jeg ikke var en målrettet shopper før, så er jeg det i alle fall nå. Jeg vet hva jeg skal ha, hvor jeg skal ha det og i hvilken rekkefølge det skal kjøpes. Jeg vil ikke bruke et minutt lenger enn nødvendig i noen butikker, og har til dags dato ikke satt min fot innenfor et stellerom- ei heller ammet i full offentlighet.

… Frøkens behov kommer virkelig foran mine. Jeg lurte fælt på hvordan det kom til å bli, mens jeg gikk gravid. Når hun har gulpet nedover hele meg (med rene klær for anledningen), så styrter jeg til for å tørke av lille skatten min. Meg selv tørker jeg kjapt av og tenker at det får være godt nok. Hvis jeg virkelig må tisse.. så er det nok ikke sikkert at jeg gjør det likevel. Det kommer helt an på Frøken. Når jeg får spise, er også opp til henne. Det samme gjelder telefonsamtaler, avtaler og oksygeninntak (… det føles i alle fall slik).

… Jeg kan glemme å pynte meg med smykker. Enten tar hun tak i det med full kraft, eller så er jeg redd for at hun skal gni trynet sitt i dem og få vondt (hun elsker å gni trynet sitt på brystet mitt..). Det er snart ett år siden jeg var til frisøren sist (…) og kan vel egentlig bare utsette frisørbesøket enda litt lenger. Da tenker jeg på de små klamme, barnehendene hennes som får tak i alle løse hårstrå (selv om det bare er to i tallet..).

… Kroppen min er ikke min lenger. Den er hennes i aller største grad og på de fleste måter. Og da snakker jeg ikke bare om puppene. Hennes behov avgjør om klærne mine er praktiske nok, pynting/sminking/frisering er vel utelukket enn så lenge.

… Om jeg kommer i skade av å utbryte noe som «åh, hun sover så godt/mye om natten!» – så kan du banne på at hun nekter å sove påfølgende natt. Denne kommer i alle varianter hvor jeg uttrykker glede over noe positivt ved henne. Som for eksempel humøret hennes…

… Om noen – som for eksempel pappaen min – tar med Frøken på en trilletur for at jeg skal få hvile litt – så kan du ta gift på at jeg ikke får sove. Og det til tross for sovehjertet mitt. Grunnen? Jeg får Frøken-abstinenser etter få minutter, føler meg tom og naken og savner henne. Hun koser seg glugg ihjel på tur, mens jeg ligger og skjelver i fosterstilling hjemme.

… Hun er det første jeg tenker på når jeg våkner og det siste jeg tenker på før jeg sovner. Lille solskinnet mitt gjør dagene fantastiske, selv om det ikke alltid er like lett og ofte virker det som en umulig jobb å være en god mor 24/7.
Bare smilet hennes er nok til at jeg er i godt humør resten av dagen.
Fy søren, det er så verdt det!

Advertisements

6 kommentar to “Og slik ble livet, enn så lenge”

  1. Monica Jensen 7. januar 2013 kl. 10:54 #

    Her vil jeg komme med innspill/råd 😉

    1) fortell ALDRI om god søvn NOENGANG. Du jinxer det tvert! Jeg har enda ikke lært og han er fire!

    2) legg frøken på stellematte foran dusjen når du dusjer. Hun vil underholdes til tusen av sin nakne mor inni dusjen. True story! Da kan du kanskje unne deg en litt lenger dusj 🙂 etterhvert vil du kunne plassere dem foran tv-en eller så klarer de å leke alene. Du vil bli overrasket over hvor fort tiden går 😉

    3) Snart vil du slutte å svette. Det er sånn med alle nybakte mammaer – tror jeg. Jeg hadde evig med hetetokter det første året. Det har gitt seg 🙂 var meg og damer i overgangsalderen!

    4) Mat. Jeg kastet også i meg maten. Kjøp en lekematte med leker hengende over (er det mulig, jeg har glemt hva det heter!). Legg frøken der når du spiser. De har godt av å underholde seg selv litt også 🙂 BABYGYM heter det! Evt en vippestol, så kan du vippe med ene foten når hun blir utålmodig!

    Du er flink – stå på! Man vokser til å bli multitaskende superwomen når man er alenemamma. Man klarer ALT. Og så får man seg samboer osv igjen, og forstår ikke hvordan man noen sinne klarte alt sammen alene 😉

    • froekenk 7. januar 2013 kl. 23:28 #

      Nåh, du er supersnill! Nummer en skal jeg aldri gå på en smell med mer… og at jeg vil slutte å være klam til enhver tid.. Gosj, jeg gleder meg stort! Det er fint at du kan fortelle meg sånt, så slipper jeg å gå helt i kjelleren, hehe.
      Det som er deprimerende er at badet vårt er så lite at hun blir KLISSVÅT om jeg skal ha henne der inne (true story), har en yogamatte, to babygym’er og en uro over vuggen. Hun er NETTOPP så vidt begynt å bry seg om den ene babygymmen, men hun mister fort tålmodigheten dersom jeg ikke sitter der med henne (…). Og vippestolen.. Den HATER hun – forhåpentligvis bare enn så lenge.. Hehe. Men hun er helt super og sånn, så lenge jeg snakker med henne/sitter ved siden av henne/tuller med henne.. 🙂 Eventuelt så holder hun ALLTID ut lenge alene på matten/babygymmen etter jeg har fått gjort unna både dusjing og spising.. DA er det liksom kjekt å ligge alene..
      Men jeg liker gode tips fra damer som er drevne i gamet 😉

      Hehe, men jeg må være ærlig og si at jeg ikke skjønner hvordan jeg klarer det. Og jeg forstå IHVERTFALL ikke hvordan alenemødre med flere barn klarer det!
      … kanskje fordi vi ikke har noe valg? 🙂

  2. Monica Jensen 7. januar 2013 kl. 10:55 #

    Og ps: du vil ha evig dårlig samvittighet, aldri føle deg bra nok, og aldri føle du gjør nok når det kommer til dine barn. Du er din strengeste sjef og din verste fiende! Egentlig skikkelig slitsomt det der 😛

    • froekenk 7. januar 2013 kl. 23:29 #

      Det er det jeg var redd for…
      Mamman min har forsøkt å si det til meg, men det synker liksom ikke inn at det alltid skal være sånn.. hehe.

  3. Camilla 10. januar 2013 kl. 21:56 #

    Vil bare si at jeg leser bloggen din og er imponert over deg. Fastfood har fått en ny mening etter man ble mamma, men det blir lettere for hver dag som går. Stå på og nyt lille frøken!

    Ps, som nybakt mamma selv har jeg lært en ting – kle deg som du vil føle deg og ikke som du føler deg. Det har hjulpet meg – litt fine klær og litt sminke kan gjøre så masse på humøret selv om man bare skal være hjemme en hel dag!

    • froekenk 11. januar 2013 kl. 11:48 #

      Takk for det! 🙂

      Ja, jeg har ikke hatt på meg joggebukse siden før fødselen! Her er det dusjing og sminking hver morgen, selv om vi er hjemme hele dagen 🙂 Dårligere med hårstyling og smykker, men det gjør ikke så mye 🙂 du har helt rett – bedre å kle seg som man vil føle seg! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: