Pusterom og Operasjon Fresh

19 Feb

Fjoh. Midt i vårt lille personlige helvete her forrige uke, holdt jeg på å bli sprø. Mamma sendte meg en tekstmelding om at hun ikke skjønte hvordan jeg fortsatt hang sammen. Den dårlige samvittigheten hennes strakk seg fra Trysil til Bergen, selv om jeg bedyret at jeg måtte klare dette selv. Men jeg lurer jo egentlig på det samme… Hvordan er det mulig å fungere uten søvn?

Midt i vanskelighetene, fikk jeg plutselig nok. Jeg orket ikke enda en kamp om å få Frøken til å sovne her hjemme, så jeg pakket oss begge inn i varme klær, slengte henne i vognen og spaserte en tur til sentrum. Kjøpte meg pinadø en genser og noen deilige angora-sokker, bare fordi jeg følte jeg fortjente det! Mammaen min har alltid sagt at før i tiden sa de noe om å kjøpe seg en ny hatt på dårlige dager (…..), derfor tok jeg det endelig til meg og spanderte noe kos på meg selv. Det har jeg aldri vært flink til før, men siden jeg ble alenemamma, har jeg pinadø gjort det to ganger!

image

Digresjon. Uansett. Jeg har allerede booket min første barnevakt (les: mamma. Den eneste jeg stoler på angående Frøken). Den 7. mai skal jeg nemlig gjøre en god gjerning og forhåpentligvis få skjøtet på noen flere hårtuster til mitt så etterhvert tynne hår (jævla amming). Min kusine utdanner seg nemlig til frisør, og trenger prøvekanin når hun skal lære å sette på extensions. Og siden jeg er den gode kusinen jeg er, så skal hun få gjøre nettopp det – til slikk og ingenting. Grugleder meg.
For helt seriøst, jeg har aldri gjort noe mer med håret mitt enn å klippe det. Det villeste har vel vært en bob. Ja, og så farget jeg det til konfirmasjonen min for snart 12 år siden, hvor jeg gikk helt i kjelleren for jeg så jævlig ut – helt til jeg innså at ingen så forskjell (… ah, å være tenåring igjen).

Kroppen er – utrolig nok – så godt som seg selv igjen. Med unntak av et par kilo og en litt mer deigete mage enn vanlig. Huden samarbeider ikke med resten av kroppen, så magen er flat – huden.. Not so much. Jeg mangler et par kilo før jeg veier like mye som før graviditeten, men leste faktisk at selv om ammingen hjelper på vekttapet, så beholder likevel kroppen et par ekstra kilo nettopp på grunn av ammingen. Er ikke kvinnekroppen fantastisk, dere?

Et steg nærmere en mer fornøyd meg! Jeg ser frem til muligheten for trening en gang i fremtiden, men enn så lenge nøyer jeg med noen fine klær, et fyldigere hår og min vanlige kroppsfasong. Så får resten komme etter hvert! (Som en shoppingtur til London, for eksempel…..)

Advertisements

6 kommentar to “Pusterom og Operasjon Fresh”

  1. Hanna 19. februar 2013 kl. 20:19 #

    Hehe, det er ikke amming som gjør at du mister håret, det er at du ikke er gravid lenger 🙂 Men det blir sikkert deilig med litt ekstra hår. Jeg mister enda masse selv om gutten min er ett år nå… Utrolig kjedelig med så pistrete hår.

    Hvis frøkna sover bedre i vogna kan det kanskje lønne seg å gå noen turer med henne om dagen. Har lest at hvis de sover dårlig på dagen er ofte nattesøvnen dårlig også, selv om man skulle tro at de var så trøtt at de kom til å sove mer 😉

    • froekenk 19. februar 2013 kl. 21:00 #

      Ja, søvn avler søvn – er det ikke det man sier? Går minst en totimers tur hver dag, ofte en liten tur til.. Godt for mor også, det 🙂 Så er vi begge fornøyd, hehe.

      Åja.. er det det? Legen min som sa at det er et hormon som slippes under amming som fører til at håret slipper tak.. Men hun sier ofte mye rart 😉 Uansett grunn er det drittkjipt, hehe. Så noen tøyse-tjafser kan jo bli bra!! 🙂

      • Hanna 28. februar 2013 kl. 13:59 #

        Jeg sier bare, er sjeleglad for at jeg ikke har hatt barn med kolikk. Seriøst. Hvordan overlever foreldre sånt?!

        Det med hårtap er noe sånt som at håret normalt vokser i en periode, før man mister litt, og så vokser det igjen. Men under graviditeten økes østrogen (tror jeg) som gjør at vokseperioden forlenges. Når man har født daler hormonene, og da mister man altså det håret man skulle ha mistet under graviditeten. Og det hadde skjedd hvis man ikke ammer også. Det er i alle fall det frisøren min sa 🙂

      • froekenk 1. mars 2013 kl. 03:21 #

        Samme som deg.. Hvordan klarer man å takle kolikk? Min bror sin yngste hadde det i en god del måneder.. de trøstet og bar på skift. Hver kveld, maaaange timer. Tror jeg hadde blitt sprø..

        Din forklaring høres jo mye mer fornuftig ut! Kjenner jeg gleder meg til røytingen tar slutt.. Røyter ned Frøken OG det er et sant helvete å bare børste høysåten.. Vel, jeg gleder meg til kroppen er bare min igjen, hehe.

      • Hanna 1. mars 2013 kl. 08:53 #

        Jeg røyter som bare det ennå. Hurra! 😦

      • froekenk 1. mars 2013 kl. 10:33 #

        Gaaarh.. Og Leon er passert året.. Jaja, da vet jeg i det minste hva jeg har i vente.. hehe.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: