Arkiv | mars, 2013

Og flaske nummer førti is the winner!

28 Mar

Som sagt tidligere, så har ammingen vært et helvete for både Frøken og meg. Og jeg har i utgangspunktet vært så bestemt på å klare det, at jeg aldri har gitt henne flaske. (Jeg har vært med henne siden hun ble født, og har dermed heller ikke hatt behov for det.)

Men når man da endelig forsøker å gi henne flaske når hun er noen måneder gammel, skal jeg love deg at det ikke var barebare. Hun har vært alt fra illsint til å bare fjolle med tuten, smiler mens tungen sjekker ut tuten.

Og jeg har lirket og lurt. Tatt på morsmelkerstatning med litt malt ekstrakt for å gjøre melken søtere, forsøkt Nestlé sine drikker (sviske og noe fruktgreier) og faktisk oppløst litt fruktpuré med ørlitt sukkervann. Hun har syntes at smaken har vært godt på alt, men ikke voldsomt at hun da begynte å suge fornøyd.
Hun lå i stedet og smilte til meg og blåste på tåtesmokken og slikket fornøyd de dråpene jeg presset ut.

Fersk i gamet og hysteri-påvirket av sykehuset, gjorde jo at jeg ikke engang ville gi Frøken smokk før ammingen var veletablert. Dette førte jo til at hun ikke skjønte en dritt da jeg først forsøkte etter noen uker. Og jeg prøvde forskjellige smokker. Avent sine var en vits, Tommee Tippee var et ærlig forsøk og MAM kunne jeg egentlig bare glemme.

Den ene svigerinnen min anbefalte NUK-smokker og den andre anbefalte å dyppe smokken i malt ekstrakt.
Det gjorde jeg, og VIPS tok hun smokk! Min lille urolige og kosete skrike-frøken har nytt godt av å ha en smokk, selv om hun ikke alltid trenger den. Og etter en stund – da hun endelig skjønte greien med smokk, gikk jeg over til MAM sine smokker – og de liker hun tydeligvis enda bedre når hun først forstod greien.

Så etter å ha prøvd utallige tåteflasker uten hell, ble jeg litt motløs. Jeg har sett forbauset på venninnene mine som får avkommene sine til å drikke av Avent sine flasker, siden Frøken hater dem så fryktelig. Jeg har vel i grunn prøvd det meste av de mest populære, uten nevneverdig hell.

Jeg klødde meg i hodet, googlet NUK, havnet inn på Jollyroom.no og klikket hjem et utvalg av NUK sine tåteflasker deres i håp om at de ville gjøre samme susen som smokken.

741349_nuk_300ml_paradise_r_d

Det var ikke slik at hun mirakuløst tok denne flasken, og den var ikke heeeelt lik smokken naturligvis. Jeg fikk til og med min mor til å forsøke å gi henne flaske, uten hell. Etter jeg introduserte fast føde, har hun vært nokså uinteressert i pupp – så det føltes plutselig ut som om det hastet en smule med å få henne til å forstå tåteflasken.

Én dag, gikk ammingen helt til pieces. Det var så vanvittig hyling, og jeg fikk ikke i henne melk overhodet. Da bare gikk det et lys oppe i skallen min. Jeg blandet ut litt morsmelkerstatning, satte henne i vippestolen som hun kun sitter i ved mating og forsøkte.

Hun strakk seg selvfølgelig etter flasken og hogget etter den – som med alt annet som kommer innen hennes rekkevidde. Tygget, så forbauset på meg.. Sugde litt, det gikk skeis.. Så gikk det opp for meg, det helt åpenbare, egentlig. Hun har jo ikke peiling på hvordan det gjøres! Men denne flasken var i alle fall både mer interessant og tuten er formet slik at den visstnok skal stimulere sugerefleksen til amme-babyer.

Vi brukte laaaaang tid, men etter langt om lenge hadde hun fått i seg 50 ml, og det var en start. Jeg forsøkte meg frem dag etter dag, og vips skjønte hun greien! Jeg prøver å trappe ned hele ammingen, sånn at hverken Frøken eller puppene mine får sjokk. Men enkelte dager må jeg bare gi opp hele amme-prosjektet og gi henne flaske isteden. Så vi beveger oss sakte men sikkert mot noe som forhåpentligvis blir en bedre hverdag for oss begge.

Det føles litt som en befrielse, egentlig. Der satte sikkert en god del helsepersonell kaffen i halsen (og jada, jeg vet de er pålagt til å fremme amming og stort sett legge lokk på hele flaskemating.. Molbo-Norge), men ammingen har vært et helvete fra ende til annen for vår del.

Pose og sekk, sier du? Ammingen på nattestid går veldig rolig og koselig for seg, og er forsåvidt de eneste kose-stundene amming har gitt oss. Jeg vil selvfølgelig forsøke å holde fast ved dem, men hører fra de aller fleste at til slutt vil flaske foretrekkes uansett.
Så da holder jeg fast ved dem, så lenge det fortsatt er kos – og så får vi kose oss på andre måter når det engang tar slutt.

Sånn helt på tampen, siden jeg driver og anbefaler ting her og greier – så synes Frøken denne er fryktelig kjekk;

108399_1

Vel, dætt var dætt.

Tommel opp for NUK og Jollyroom.no som har superrask levering!

Advertisements

Ammehelvete

22 Mar

Min lille Frøken er uten tvil ganske bestemt. Venninnen min trøstet meg med at det er fordi hun er vant til å bli hørt. Når man jobber med barn, så er det vel lett for at alt du har lært av teori kverner i bakhodet og gjør deg smålig gal. Det er ikke alltid like effektivt å minne seg selv på at man må bruke sunn fornuft, sunn fornuft.

image

Ammingen har – uten tvil – vært helt jævlig fra starten av. Joda, noen ganger ler jeg litt når melkespruten står og Frøken gauler av full hals. Men det er faktisk nokså slitsomt når hver amming på dagtid er en kamp.

Siden jeg introduserte fast føde til henne, har hun også virket nokså uinteressert i hele ammingen. Siste amming før leggetid og om natten foregår som regel uproblematisk, men resten av døgnet er forferdelig.

Så.. Hun har hele tiden blitt steik forbanna når jeg har forsøkt å gi henne melk på flaske. Dritsur, faktisk.
Så gikk det over til tøys. Hvor hun smilte med tåtesmokken i munnen og melken rant nedover haken…
Etter en ukes tid i resignasjon, hadde jeg en forferdelig dag hvor hun hylte så forferdelig under amming at jeg bare bestemte meg for at noe måtte gjøres. Jeg mikset litt morsmelkerstatning, blandet ørlitt malt nedi og satte henne i vippestolen (hvor all mating foregår). Etter tre kvarter hadde vi fått nedpå alt. Det ble tydelig at hun ville ha, hun bare ikke mestret teknikken.

Neste dag blandet jeg dobbelt så mye erstatning og pinadø slukte hun det på en-to-tre! Men jeg tar ingen gleder på forskudd. Hun er kjent for å gå tilbake på prestasjoner. Men endelig ser jeg en ende på den kampen ammingen har vært i snart fem måneder.

Hvis hun tillater, så kaster jeg inn håndkleet gradvis. Som helsesøteren sa, amming skal ikke være noe jeg skal holde ut. Og jeg driter i hele ammehysteriet som blir trøkt nedover deg fra sekundet du er smelt på tjukken. Jeg ser alle fordelene med amming, ingen tvil. Men jeg er ikke en dårlig mor dersom jeg velger å svitsje over til erstatning. (Nå er håpet å kunne delamme på nattestid, men hører rykter om at hvis flasken først foretrekkes – så er pupp ut).

For å finne noen andre positive ting, så kan jeg isåfall faktisk snart se frem til å få håret mitt gradvis tilbake. Frisøren min lo godt og sa at jeg kunne drite i at håret begynte å vokse ut igjen, før ammingen tok slutt. Seriøst, jeg har fått viker. VIKER! Hahahahahahahahhaha. Jeg dauer.
image

Jeg vet ikke helt hvor jeg ville med dette. Jeg er sliten, lykkelig og optimistisk. Drømmer om en hverdag uten kamp og hyling mens jeg vifter med puppen.

Ah, livet. Hadde ikke byttet ut grøt-nyser i ansiktet, stinke-fiser og babylatter for noe i verden.

Igjen og igjen.

16 Mar

Tiden har stått stille lenge nå. Og verden holder pusten sammen med oss.
Når jeg er i nærheten av deg, er stillheten overdøvende.

Skal man gå ned den samme veien igjen, virkelig? Etter alle runder man før har gått, i sirkel, hvor vi alltid ender på samme sted?

Ordene ligger på leppene mine, jeg er ikke den samme lenger, og jeg ser sorgen i øynene dine. Men også håp.

Jeg er ikke uten skyld, i alt som ikke var bra, hvisker jeg. For avstanden gir deg rom til å tenke. Vakuumet slipper tak og alt blir mer klart.

Og når jeg ser deg komme mot meg, banker hjertet mitt litt fortere. Du er litt ny, litt fremmed og litt annerledes. Du lukter ikke det samme lenger. Og jeg kjenner sorgen, jeg også.
Men også håp.

Hånden din lukker seg rundt min, og du klemmer meg litt lenger, litt hardere. Og så er du ikke så fremmed lenger.
Du er den samme jeg forelsket meg i, den samme jeg lå timesvis på gulvet med, mens vi hørte på musikk, drakk tequila og snakket om drømmene våre – den samme som holdt hodet mitt over vann, da jeg selv ikke maktet. Den samme jeg har elsket fra første stund.

Og så kjenner vi på det fremmede, litt vonde og litt gode. Du kysser meg og begraver ansiktet ditt i nakken min. Og slik holder du meg, mens jeg kjenner varmen din og at det er ingenting jeg heller vil, enn å være med deg.

Helg i sikte!

14 Mar

Jeg går jammen mange kilometer tur daglig, altså. Har enn så lenge kapitulert hva angår soving i sengen sin på dagtid. Så da blir det mye trim på mor!

image

Ofte blir det samme ruten, til tross for at jeg har vært flink til å mix it up. Men daglig skuer jeg denne herligheten.

image

Ikke så lett å spotte, men til høyre for den unormalt digre vasen (…) ser du en handlevogn Jepp, en handlevogn på isen. Jeg tenker at det først blir vår når handlevognen går igjennom isen.

Hele denne helgen skal tilbringes med Mannen. Han har bursdag til uken, så jeg tok en sjefsavgjørelse og bestemte at vi skulle feire hele helgen. Fra ende til annen. Ballonger, gaver og konfetti er pakket ned. Denne helgen skal nytes på hyttetur!

Frøken gleder seg svært mye.

image

Det samme gjør jeg. Selvom jeg føler jeg må pakke ned halve leiligheten for å overleve en helg utenfor hjemmet med en baby. Meg selv hadde bare trengt en ren undikk og en tannbørste. Hun derimot..

Naboene har satt en jente til verden. De kom hjem for tre dager siden. For tre dager siden ble det også lagt et menighetsblad på dørmatten deres. Det ligger der enda, foråsidetsånn. De har nok fått «vi-har-plutselig-fått-en-baby» – sjokket og er nok allerede blå under øynene.

Jeg kan heldigvis trøste meg med at det sjokket har lagt seg.

God helg!!

Utilstrekkelighet og sånn.

7 Mar

Først noe koselig, siden resten ikke vil bli det:

Er det noen som ser ett likhetstrekk?

image

(Smeeelt. Helt objektivt sett, så har jeg verdens nydeligste jente…)

Mor ble ikke særlig lykkelig da kvelden gikk rett til helvete. Det ble gråt og hyl fra ende til en annen og etter bare tre timers søvn på Frøken, våknet hun.

Og når dagen (for bare mor, vel og merke) ufrivillig begynner kl 4 om natten/morningen (alt etter som..) er det vanskelig å se lyst på noesomhelst.

Og så kommer man tilbake til der jeg alltid havner – hvor jeg føler meg groteskt utilstrekkelig og som en elendig mor.

Intellektuelt kan jeg si til meg selv at jeg gjør mye bra og det holder for Frøken. At babyer bare er sånn noen ganger.
Alle verdens mødre kan stemme i og fortelle meg erfarent at slik føler alle mødre det iblant. Det vil ikke alltid gå knirkefritt.

Men det hjelper meg ikke en døyt når alt føles svart og uoverkommelig og jeg ikke vet hvs jeg skal gjøre. Alt er feil uansett.

Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ikke håndterer det. På Mannen, som sviktet meg. Og på situasjonen, som noen ganger fremstår som en vond sirkel jeg aldri kommer ut av.

Det er da det er deilig når ting fungerer. Og Frøken nyser akkurat idet hun har fått en munnfull grøt og jeg sitter i skuddlinjen. Eller når hun ler av en grimase jeg lager, og den trillende latteren fyller hjertet mitt helt opp.

Det er ikke som om jeg forestilte meg at livet som mamma, eller alenemamma for den saks skyld, skulle bli en lek. Som om jeg var urealistisk eller uvitende da jeg gikk inn i dette.

Gledene er langt flere og langt større enn alt det kjipe. Men oi, så vanskelig det er å føle noesomhelst glede når dagen din begynner kl fire, Frøken er drittsur fra hun åpner øynene og du har sovet så lite, følt så mye vondt og har det så kjipt med deg selv – at halve kunne vært nok.

Tenk positivt, tenk positivt, tenk positivt.
Det hjelper ikke å minne meg selv på det, når øyelokkene føles som sandpapir og hårrøttene verker fordi jeg er så trøtt. Det gjør meg egentlig bare forbanna.

Og så blåser Frøken smokken sin i trynet på meg og smiler strålende fornøyd. Understreker det med et hyl av ekte fryd.

Så orker jeg enda en dag til.

Alenemamma med omgangssyke, herlig.

6 Mar

Klokken var knapt halv seks mandags morgen, Frøken sov og mor.. Hun vred seg i kvalme. I feber-ørsken fryktet jeg at jeg var gravid, men da klokken var en time mer – konstanterte jeg at det bare var feberfantasier.

Ut alle ender, mageknip og generelt en vanvittig selvmedlidenhet. Mammaen min ble tilkalt, og jeg lå med hodet i dass med noenlunde god samvittighet. For selv om Frøken var i gode hender i rommet ved siden av, kjente jeg meg som en dårlig mor som ikke var frisk nok til å være der hvert bidige sekund for å varte Frøken opp (…).

To fæle dager, den tredje; som om jeg aldri har vært syk. Belønnet meg og Frøken med en spasertur til sentrum.

image

Jøsses, alle steder hun har vært uten å vite en dritt. Meeeen. Hun er over fire måneder og er ikke nødvendigvis interessert i å sove i vognen når det passer som best. Da jeg forsøkte å kjøpe nye strømpebukser og pysjamaser til henne, måtte hun opp i armene mine siden hun brølte av full hals nedi vognen.

Løsningen ble.. en genser i ryggen, slik at hun kom litt lenger opp. Hun ville selvsagt (som alltid) sitte i minst 90 graders vinkel, men heldigvis får jeg bestemme noe. Ti minutter med voldsomt mange inntrykk var mer enn nok til å slukke nysgjerrigheten og søvn mer forlokkende. Genseren ble fjernet og hun sluknet foråsidetsånn.

Har jo lest/hørt/spurt angående dette. Og det finnes like mange forskjellige formeninger om dette blant både fagfolk og mødre (sistnevnte er alltid mer påståelige og bedrevitende.. ehrm… kremt). Men jeg tenker å droppe hysteriet og tar alt med måte. Hun ligger jo for det meste i løpet av dagen og koser seg, så kan vi heller være litt ulovlige og kikke over kanten noen minutter mens vi er på shopping.

Det er jo ikke barebare med en Frøken som nærmest drar seg opp selv hvor enn hun ligger..

Hun er også blitt mer fornøyd etter grøt har blitt introdusert.

image

Grøt-monsen sluker hver skje, og jeg jobber selvfølgelig ikke fort nok.

Dagene går sin gang, nye milepæler titt og ofte – men mest av alt; tonnevis med kos.

Ah, kos.

Da presten skvettet vann i skallen på Frøken.

3 Mar

Jeg fikk tannkremen i vrangstrupen da jeg hørte Frøken gaule i sengen sin i går kveld. Og etter halvannen times kamp om å få henne til å sovne igjen – lå jeg storøyd i sengen og hørte etter lyder.

image

For det var jo i dag hun skulle døpes.

Svigerinnen min så forbauset på meg og konstanterte at det er lite som setter meg ut av spill, da jeg trakk på skuldrene over den ene av de to kakene fløy utover asfalten, en diger flekk ble oppdaget på dåpskjolen en time før og Mannen sine dress-sko var forduftet.

Og da jeg enda ikke hadde fått på dåpskjolen og presten stod og ventet på oss, smilte jeg rolig og beroliget henne om at det ville ta «to sekunder». For dåp ble det jo uansett. Selv om Frøken var rimelig muggen over å måtte være våken akkurat når dåpen skulle stå. Hun glefset fornøyd på ranglen sin, men da presten skvettet vann i skallen på henne, ble hun fornærmet og glodde olmt på henne. Hun skulle bare visst at presten var en stjerne i «To hus tett i tett» i sin tid…

Og så var maten inhalert, gavene åpnet og kakene spist. Frøken sluknet i armene mine og ville egentlig bare sove hele dagen. Mannen svevde forelsket rundt henne og jeg bare nøt det hele. Den deilige følelsen varte, selv når hun nøs en munnfull grøt i trynet mitt og lo godt av det etterpå. Jeg mistenker at hun har arvet min humor..

Så var det hele over – og godt er det! Mammaen min så helt ferdig ut etter endt selskap, siden hun tross alt stresset seg opp over disse små humpene i veien, som jeg ikke lot meg affisere av. Det var jo tross alt bare en dåp. Den ble jo ikke akkurat kringkastet på nrk og analysert av eksperter.

Belønningen min er twist i sengen og en god bok. Nå kjenner jeg at det er deilig å vite at jeg ikke har noen voldsomme planer den neste tiden – og at det foreløpig ikke er flere hysteriske kvinnemennesker som må beroliges av litt kakesvinn og tapte sko.

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.