Utilstrekkelighet og sånn.

7 Mar

Først noe koselig, siden resten ikke vil bli det:

Er det noen som ser ett likhetstrekk?

image

(Smeeelt. Helt objektivt sett, så har jeg verdens nydeligste jente…)

Mor ble ikke særlig lykkelig da kvelden gikk rett til helvete. Det ble gråt og hyl fra ende til en annen og etter bare tre timers søvn på Frøken, våknet hun.

Og når dagen (for bare mor, vel og merke) ufrivillig begynner kl 4 om natten/morningen (alt etter som..) er det vanskelig å se lyst på noesomhelst.

Og så kommer man tilbake til der jeg alltid havner – hvor jeg føler meg groteskt utilstrekkelig og som en elendig mor.

Intellektuelt kan jeg si til meg selv at jeg gjør mye bra og det holder for Frøken. At babyer bare er sånn noen ganger.
Alle verdens mødre kan stemme i og fortelle meg erfarent at slik føler alle mødre det iblant. Det vil ikke alltid gå knirkefritt.

Men det hjelper meg ikke en døyt når alt føles svart og uoverkommelig og jeg ikke vet hvs jeg skal gjøre. Alt er feil uansett.

Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ikke håndterer det. På Mannen, som sviktet meg. Og på situasjonen, som noen ganger fremstår som en vond sirkel jeg aldri kommer ut av.

Det er da det er deilig når ting fungerer. Og Frøken nyser akkurat idet hun har fått en munnfull grøt og jeg sitter i skuddlinjen. Eller når hun ler av en grimase jeg lager, og den trillende latteren fyller hjertet mitt helt opp.

Det er ikke som om jeg forestilte meg at livet som mamma, eller alenemamma for den saks skyld, skulle bli en lek. Som om jeg var urealistisk eller uvitende da jeg gikk inn i dette.

Gledene er langt flere og langt større enn alt det kjipe. Men oi, så vanskelig det er å føle noesomhelst glede når dagen din begynner kl fire, Frøken er drittsur fra hun åpner øynene og du har sovet så lite, følt så mye vondt og har det så kjipt med deg selv – at halve kunne vært nok.

Tenk positivt, tenk positivt, tenk positivt.
Det hjelper ikke å minne meg selv på det, når øyelokkene føles som sandpapir og hårrøttene verker fordi jeg er så trøtt. Det gjør meg egentlig bare forbanna.

Og så blåser Frøken smokken sin i trynet på meg og smiler strålende fornøyd. Understreker det med et hyl av ekte fryd.

Så orker jeg enda en dag til.

Advertisements

4 kommentar to “Utilstrekkelighet og sånn.”

  1. Monica Jensen 13. mars 2013 kl. 10:29 #

    Ah jeg klarte å slette kommentaren fra deg 😦 sånn er det når ting skal skje litt fort fra iphonen 😦 må gjerne legge inn på nytt 🙂

    Huff, kjenner meg igjen i innlegget ditt. Av og til er man så sliten og lei at man nesten klikker – og så får man dårlig samvittighet!

    Du er uansett tøff, flink og den beste mammaen for jenta di. Alenemamma i babyperioden må være vanskelig, alt er nytt og det er lite søvn! 😦

    Fortsatt lykke til. Vær flink å be om hjelp uten dårlig samvittighet. Kom deg ut en tur og drikk viiiiin 🙂

    • froekenk 14. mars 2013 kl. 21:00 #

      Gleder meg til å kunne drikke vin!! Jeg ammer og hun nekter plent å ta flaske .. Så får glede meg til vin litt lenger 🙂

      Jaaa, føler meg ofte helt jævlig. Full i dårlig samvittighet og tanker om at jeg kan gjøre mer/bedre/fortere/flinkere osv osv.

      Men alt er en overgang og jeg satser på at etterhvert vil også jeg ha et barn som stort sett sover natten igjennom.. fjoh. Glede!! 🙂

  2. Hanna 13. mars 2013 kl. 13:54 #

    Hang in there! Jeg tror nok alle mødre føler seg utilstrekkelig innimellom, spesielt i babyperioden. Jeg husker å ha vært så trøtt at jeg var redd jeg skulle besvime mens jeg gikk og bar en gråtende baby om natten. Det aller verste var da det ikke hjalp å skifte bleie, få pupp, bysse, ligge inntil, stryke over håret, holde i hånden, synge, nynne — ingenting. Om enn så ble det bare verre.

    Men det blir bedre! Mye bedre! Mange flere smil enn tårer, latter og skøyerstreker, trassanfall i butikken som man bare må bite seg i leppa for å ikke le av, varme klemmer, sølekaker.

    Og hihi, duck face.

    • froekenk 14. mars 2013 kl. 21:02 #

      Jaaa, det er det jeg klamrer meg til.. At i et større bilde, så er vel ikke ett år all verden.. Jeg både vil og må klare det!

      Hanging in there, foråsidetsånn. Har vurdert å kreve Mannen tilbake et par ganger, men så husker jeg på at jeg VIL la det gå tid så sjansen er større for at vi kan være en familie… 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: