Archive | april, 2013

6 måneder

30 Apr

Jeg kan ikke tro at det er seks måneder siden jeg trøkket ut Frøken! Noen sier tiden går fort. Men jeg, jeg kan ikke huske livet før barn!
Derfor føles det naturlig nok ut som om jeg har hatt Frøken i årevis. Ikke fordi dagene er så grådig kjedelig, tvert i mot!

2012-11-03 11.01.34
/Frøken en drøy uke, to – om jeg ikke husker feil/

Dagen i dag har blitt feiret med besøk av en god venninne og hennes lille gutt som er en måned yngre enn Frøken.
Hun knabbet alle lekene han lekte med, og klubbet like gjerne til han mens hun var i gang. Jeg aner en liten pøbel (som sin mor).
Det lover heller ikke bra at hun ler seg halvt fordervet når jeg tøysekjefter på henne. Kan bli spennende å se hvordan det vil bli når grensesettingen en gang skal settes ut i live..

SONY DSC
/Frøken seks måneder gammel/

Lille bøllefrøet er i seng, og vi bare gleder oss til helgen.
Da blir det kvalitetstid med Mannen og masse pappakos!

Søndagsgrått og gleder

28 Apr

Det har vært en slitsom måned, egentlig. Jeg føler meg som en sliten oppvaskfille og alt jeg tenker på er søvn. Selv drømmene mine dreier seg om søvn.

image

Men jeg har egenhendig vunnet noen kamper og fått orden på litt rusk. Frøken er grei å legge om kvelden, maten om natten er kuttet ut (hun ville helst spise mengder om natten og lite på dagen..) og de aller fleste nettene er overkommelige. Noen turer inn for å gi henne smokk og vise det trøtte trynet mitt, som regel.
Så har vi unntaksnatter. Som for eksempel da hun fikk to tenner på en uke (gaaaaaaah).

image

Så jeg er stolt av meg selv, jeg! De fleste tips jeg har funnet på nettet er skreddersydd for familier hvor der er en mamma og en pappa.
Og her er det jo ikke slik velstand.

Så sannelig har overfladiske ting blitt nedprioritert. Ammehåret mitt (det vil si de trettifire hårstråene jeg ikke har mistet…) er en eneste stor floke, koseklær har vært uniformen og krigsmalingen har jeg ikke orket.

Men om en uke, dere. Da skal kusinen min pimpe meg opp! Smelle på noen nye hår-tuster og freshe opp floken som stort sett er samlet i en .. ball.
Ååå, jeg gleder meg.
Mannen skal ha Frøken i de timene det tar, og jeg skal forsøke å nyte det!
Bare håper jeg ikke får Frøken-abstinenser.. Det får jeg som regel etter cirka tjue minutter, hehe.

Nå er det søndagskos inne, været er grått som aldri før – og jeg forsøker å glede meg over alle de små tingene, siden nesten alle de store er på halv åtte.

Bortsett fra Frøken da. Jeg er glad i henne, selv når hun biter meg.
Hardt.

Tosomhet

23 Apr

Jeg vil heller være alene, enn å være ensom når jeg er med noen, hvisker jeg.
Du sier ingenting, men jeg vet hva du tenker. Hva du frykter.

For noen ganger strekker ikke kjærligheten til, selv om man elsker veldig høyt og voldsomt. Det vil ikke alltid være nok å ville være med noen. Det ligger så mye mer i mellom.

Du blir stille noen ganger, og jeg gruer meg like mye som deg. Og skulle si det høyt, sette ord på smerten, fortvilelsen.
For hvor begynner vi egentlig? Hva skal vi si? Skal jeg spy ut bitterheten som sitter fast der inne et sted, gråte sinte tårer og fortelle deg nok en gang hvor mye du såret meg?
Skal du nok en gang beklage og gi meg grunner som ikke gjør annet enn å gi meg følelsen av å være utilstrekkelig? Ikke god nok?

Det ligger rundt oss, alt det vonde. Det er ikke uhåndgripelig, bare fryktelig vondt. Jeg gråter noen stille tårer, og jeg hører at du slutter å puste noen øyeblikk når du oppdager det.

Vi har kjempet før, vi. Og klort oss fast i hverandre. For kjærlighet fins det nok av. Gode intensjoner, drømmer og håp. Men vi er ekstrovert og introvert. Lavmælt og høylytt. Svart og hvitt. Pluss og minus. Men vi er også fryktelig like.

En gang overhørte jeg at du fortalte en venn at jeg er sjelevennen din. Og da gråt jeg litt av glede, men også i frykt for at vi ville miste hverandre.
Den trygge tosomheten, den absurde nærheten.
Hva om jeg må leve uten deg?

Selv om jeg ikke ser så godt, der du kommer langt der borte, så kjenner jeg deg igjen. Jeg føler deg alltid. Vi trekkes mot hverandre som magneter, og det eneste som er sikkert er at vi elsker hverandre nesten for mye.

Men vi prøver. Hver eneste dag. Og vi trår varsomt, siden alt er så skjørt og vanskelig. Siden vi frykter slutten.

Hjertet mitt banker når du smiler til meg, og det store hullet du etterlot da du dro, fylles opp igjen.

Som om du aldri ble borte.

Tenner

16 Apr

Som om det ikke var nok for Frøken og få én tann i forrige uke, så fikk hun jammen meg enda en tann denne uken også. Tenner er virkelig ikke noe jeg har sett frem til, men apoteket tryllet frem et vidundermiddel som gjorde nettene våre litt mer overkommelige.

Ellers har vi det fint, hun og jeg.

image

Søt, sant? Og så glad! Før hun ble opptatt med noe business i bleien…

image

Og hun skjønte jo selvfølgelig ikke hvorfor jeg lo, så hun måtte ta en titt på meg mens hun holdt på.

image

Haha, jeg dauer. Selv om livet mitt er snudd oppned og dyne-knirk på babycallen er det mest stressende jeg vet på kveldstid, jeg alltid har litt grøt i ansiktet/på klærne/på kroppen og alt planlegges etter hennes powernap’er – så er jeg så fryktelig lykkelig – bare på grunn av henne.

Selv når hun kjefter på meg og biter meg med de nye tennene dine.
Selv da.

Å være hel

12 Apr

Det kribler i magen, hver gang jeg ser deg. Jeg hører ikke stemmen som hvisker at jeg må trå varsomt, gi det tid, la sårene leges.

Det gnistrer mellom oss. Og vi ser på hverandre litt ekstra lenge, og jeg føler meg med ett sjenert. Usikker, redd.
For det finnes ingen tvil. Jeg elsker deg like høyt som jeg alltid har gjort, du er fortsatt den som gjør meg hel. Den som kjenner meg, sånn på ekte. Med alle mine feil og mangler. Du er fortsatt han som tok meg med storm, og som aldri har latt følelsene mine kjølne.

Jeg frykter at du vil såre meg igjen, at du aldri vil kunne ta tilbake det du har gjort. At jeg må lukke døren og gå videre med livet mitt – uten deg.
Jeg frykter at jeg må leve i verden, uten deg. Uten å se deg smile, høre deg le, smake kyssene dine, føle fingrene dine stryke over meg. At jeg aldri mer vil kunne dele hemmelighetene mine med deg, gledene og sorgen.
At vi aldri mer vil kunne ligge på gulvet og bare snakke om alt, og så plutselig er timene gått ifra oss og vi elsker hverandre litt mer enn vi gjorde isted.

Solen skinner alltid, når vi er sammen. Og bare jeg ser kjærligheten i handlingene dine. Hvordan du kjøper softis med jordbærstrø uten og spørre meg først, fordi du vet at jeg alltid vil ha is og er et vanedyr.

Du holder rundt meg, og jeg elsker deg enda litt mer når jeg ser øynene glitre ved synet av datteren vår. Summen av oss.

Vi elsker forbi hverandre, men vi elsker likefullt. Og vi snakker sammen. Kanskje tiden aldri vil lege alle sår, men vi forsøker. Å finne hverandre igjen i det voldsomme mørket som kom og ødela. Som lett kunne revet alt i stykker.

Og i mellomtiden bare elsker vi hverandre og nyter den lille tiden vi har sammen.

Nå og for alltid, hvisker du.
Nå og for alltid, svarer jeg.

Tenner, aking og søvn.

10 Apr

Joda, Frøken slo til med å ake seg bakover gjennom halve leiligheten, mens jeg satt med haken på knærne. Hun rømte fra matten sin og så sitt snitt til en liten Tour de Home, selv om hun nok helst hadde sett at det gikk fremover – og ikke bakover. Men strømpebukse og parkett gjør det vanskelig for en som ikke mestrer teknikken enda.

image

Etter en liten uke med deilig søvn, begynte hun plutselig å rote fælt for tre dager siden om natten. For å gjøre en lang historie kort; en tann er på vei/kommet/kjennes såvidt. Og hun har vært fryktelig sår om natten, gråten er hjerteskjærende og hun våkner sånn cirka hver halvtime. Det er ikke barebare når man bare er én.
For å si det sånn, jeg har ikke gledet meg til hun skulle få tenner, for jeg visste hva som kom..

Derfor måtte vi kose oss ekstra idag. Favorittmiddag og favorittsmothie til hun lille, og et staselig plagg som jeg gleder meg ihjel til å klistre på henne.

image

Newbie fra Kappahl, masse fint! Var en del jeg siklet på der, men ingenting i hennes størrelse såklart. Derfor trøstet jeg meg enda mer med andre koseting, som rare ting til å henge fine bilder på;

image

Og en melkesjokolade. Jeg kan jo feire at jeg er gått tilbake til vekten jeg var før graviditeten ogballe trivselskilo (…), at ammeslutt-brystene ikke er sprengt lenger og at det snart er helg.

Nå verker hodet, beina og hjertet. Frøken har hatt en runde med såre hyl, og jeg smørte gommen hennes febrilsk med noe som liksom skal gjøre et bedre – og jeg er så trøtt at jeg snart stuper. Noen som vet hvor lenge de kan holde på med en tann?

Nå er det noen ruter melkesjokolade og så sengen. Dersom Frøken tillater meg det..

God natt! Misunner alle som får en god natts søvn!

5 måneder (og litt..)

9 Apr

På påskeaften ble min lille Frøken 5 måneder. På en måte har tiden flydd, men samtidig føles det ut som om jeg har hatt mitt lille hjerte i årevis!

image

I dag var det tid for femmånederskontroll og runde nummer to med vaksiner.

Vekt: 7740 gram
Lengde: 66 cm

image

Vektøkningen har fortsatt like fint, men hun har stagnert litt på lengden. Det var visst innenfor normalen, og ingenting å bekymre seg for. Hun har et godt forsprang hva angår motorikk, og hun har helt tilfeldigvis klart å komme seg litt frem og tilbake, uten jeg vil kalle det kryping med store bokstaver. Det stiller jo plutselig visse sikkerhetskrav, så vi får vel snart tenke barnesikring over det hele… Jises.

Det var godt å ha Mannen med seg. Jeg har nemlig en sprøyteskrekk som ikke står i forhold til noe! (Med unntak av under fødselen da, da gav jeg en god lang faen i både epidural og veneflon)

image

Etterpå dro vi hjem og hadde en kosedag uten like. Frøken slapp ubehagene som hun fikk ved forrige vaksine, fikk et tonn med velfortjent pappakos og mor kunne puste lettet ut!

Frøken og jeg har hatt våre uenigheter, vi to. Om både søvn og amming. Den første har vi fått til å fungere igjen, enn så lenge. Jeg tørr i hvertfall ikke skryte, for da sover hun vel ikke på en uke (…). Men rutinene er på plass og jeg har funnet en metode som er god for mammahjertet og trygg for Frøken. Ammingen er avsluttet, mer brått enn forventet – da hun plutselig ikke ville amme på kvelden og natten heller. Og jeg… sitter igjen med innsurrete pupper og brystspreng. Alltid noe å jobbe med, gitt.

Det er sprøtt, egentlig. Hvor fort hun forandrer seg. Hele tiden, dag for dag, uke for uke. Jeg er jo stort sett alene, og må ta alle kampene på egenhånd. Mannen er ofte borte i forbindelse med jobb, og vi vil finne hverandre igjen etter hvert, om mulig. Vi ser hverandre ikke så ofte, gjerne bare små visitter slik at Frøken får være med pappaen sin.

Jeg er faktisk (nå trosser jeg jantelover, woho!) stolt av meg selv. Da Mannen dro, følte jeg meg så hjelpesløs og lamslått at jeg knapt visste bak og frem. Mens nå er jeg to foreldre i én, tar kamper på egenhånd som blir langt lettere om man er to og har rådslagning med meg selv, følelsene og fornuften, når nye utfordringer dukker opp.

Nå er det kvelden for oss. Frøken sover (forhåpentligvis godt og lenge) og jeg skal feire med popcorn og Friends på dvd. Mannen er dratt hjem, og jeg savner følelsen av at familien min er hel. Men godt er det, for vi har en lang vei å gå.

Om en liten måned et Frøken et halvt år. Og plutselig er hun vel voksen…

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.