Søvn, søvn, søvn.

1 Apr

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få så oppheng på søvn, som jeg har. Jeg var vel forberedt på at det ville bli mindre søvn etter at jeg ble mamma – men etter noen helvetes-uker nesten uten søvn og en liten problematisk Frøken (eller meg, hehe) – har søvn vært noe jeg har fundert på, ergret meg over, grått over, pønsket over – daglig.

SONY DSC

Det finnes mange råd der ute. Det er helt sprøtt. Drøssevis med bøker, meninger, skrikekurer, samsoving, sove natten gjennom, avvenning… Masse ord som egentlig bare har vært en kilde til stress hos meg. Og i samme vendingen er jeg jo alene med denne sovingen, så jeg har også vært alene om «problemene».

Helsesøster mente at jeg skulle la henne skrike seg i søvn da hun var 3,5 måneder. Altså; jeg forguder helsesøsteren vår, men akkurat her er vi forferdelig uenige. Da både Frøken og jeg var lilla under øynene etter null søvn, gav hun meg følgende råd:
Legg henne inn på eget rom, la det gå lenger tid mellom mat (amming) på dagtid for å forhindre mageknip og vondt og ja, denne berømmelige skrikingen.
Jeg grep tak i de to første og allerede samme natt sov vi kjempegodt, begge to.

Det er ingen tvil om at hun er langt mer fornøyd etter at jeg tok kontroll over ammingen og ammer (gir nå flaske på dagtid) bare hver tredje/fjerde time, har introdusert fast føde og vi ligger på hvert vårt rom. Det sies jo at babyer kan klare å sove lenger i strekk, dersom det går tid mellom hver mating på dagtid.

Denne skrikingen derimot… Det løste jeg ved å holde henne i armene mine til hun sovnet. Men jo større hun har blitt, jo mer forbanna har hun vært under denne søvn-senansen. Hun vil rett og slett ikke sovne i armene mine lenger! Det kan til nød gå på kveldstid.
Det har ført til at jeg ikke har fått henne til å sovne i armene mine (dermed ikke i sengen sin) på dagtid, og eneste løsningen har vært trilleturer (siden hun heller ikke vil sove i stillestående vogn…) i fire/fem timer daglig.

Jeg har derfor gruet meg vilt til å «lære henne å sovne av seg selv». Selv med foreldre som har lovet å støtte meg og passe henne slik jeg skal få sove. Men jeg er alene om det, og det har vært fortvilende med alle rådene.

«Bare la henne skrike. Hun husker det ikke, det er verst for deg!»

«Ikke begi deg ut på en sånn kamp dersom du ikke vet at du holder ut, det blir verre dersom du gir deg»

«Hvis du lærer henne å sovne på egenhånd, før hun er seks måneder – vil det ta langt færre netter. Ellers kan du risikere en kamp i to-tre uker»

Og det motsatte. Jeg skal omtrent ha henne i sengen min til hun er åtte år, for det er jo bare sånn hun kan bli et lykkelig, ikke-tilknytningsskadet barn.

Det er ikke et mål for meg at hun skal sove hele natten igjennom. Det er helt greit for meg at hun trenger litt påfyll av melk i løpet av natten. Men det er ørten oppvåkninger jeg vil forhindre, der jeg må holde henne til hun sovner og jeg forsiktig må legge henne ned i sengen uten at hun våkner. Jeg vil ikke la henne gråte alene, hun skal stole på at jeg kommer når hun trenger meg.

Kveldsrutinene er alltid de samme: Grøt, kos, bad, massasje, sang, kos, amming og så natt.

SONY DSC

Og så plutselig…

En morgen hadde jeg så fryktelig vondt i beina, at jeg orket ikke tanken på en lang trilletur. Frøken var kjempetrøtt og gned seg i øynene mens hun lå på stellebordet. Jeg kikket bort på sengen, på Frøken og på sengen igjen.

Jeg la henne oppi sengen, gav henne smokken og to kosekluter (en til hver hånd), slukket taklampen, tok på en monoton melodi på babycallen og gikk ut av rommet. Hun hylte selvfølgelig, ble steik forbanna. Jeg gikk inn, strøk henne på kinnet og lot henne holde meg i fingeren. Hun roet seg øyeblikkelig, men tygget febrilsk på smokken. Jeg så øynene hennes ble tyngre etterhvert, og tilslutt sovnet hun. Jeg løsnet fingeren min fra de små, klamme babyhendene og gikk ut.

Etter bare åtte minutter våknet hun, og hun skrek så febrilsk at jeg plukket henne opp for å roe henne. Jeg la henne ned i sengen før hun sovnet, la en lang pute bak ryggen hennes, og la henne på siden. Kosekluter, smokk og dynen godt pakket rundt henne. Musikken på igjen, og jeg gikk ut.

Og der sovnet hun. Jeg satt sjokkskadet i stuen og ventet på at hun skulle våkne. Det gjorde hun først etter en time, dautrøtt. Så jeg snudde henne på andre siden. Hun lå i noen minutter og stirret ut i luften (jeg spionerte i døråpningen) – men sovnet igjen. Og når hun våknet, ble det masse kos. Hun trenger nemlig alltid litt tid på å våkne skikkelig! (Som pappaen sin, hehe)

Det er rart med det, men jeg tror rett og slett at hun er blitt for stor for denne «byssingen» (som det strengt tatt ikke er, jeg bare holder henne) og heller ønsker fred. Jeg har hørt solskinnshistorier om det samme, men tenkte at jeg nok ikke ville være så heldig. Og denne «kampen» som kunne ta ukesvis… Var ingen kamp likevel. Litt protester er ingenting å klage på, og jeg går inn til henne med glede når hun gråter. Jeg vil jo hun skal stole på at jeg kommer!

Jeg vet jo at ting fort kan forandre seg, og at enkelte netter/dager vil være langt mer problematisk og hun vil ikke klare å sovne uten hjelp. Men dette er en utrolig stor, livsomveltende forandring for oss (eller meg, hehe). Jeg vil heller at trilleturene skal være unntaket og kos – fremfor ytterst nødvendig og den eneste måten hun får sove på.

Uten planlegging og hjelp, bestemte hun seg i grunn bare for at hun helst ville sovne alene, for seg selv – i fred og ro.
Snakk om et mirakel i grevens tid, hehe.

Ytterst nødvendig for Frøkens powernap’er og gode netter:

-> Phillips Avent BabyCall

SCD505

-> Smokkene sine fra MAM

MAM Original Enhjørning-p

->Nattlyset sitt fra IKEA

201311_Childrens_lighting

-> Koseklutene sine fra Kid

-> Lammeskinnet

-> En avlang pute som støtte bak ryggen når hun ligger på siden fra IKEA

Så gjelder det vel bare å være realistisk også da, det vil ikke alltid gå like knirkefritt. Men jammen er vi et godt stykke på vei!

Advertisements

2 kommentar to “Søvn, søvn, søvn.”

  1. Hanna 1. april 2013 kl. 18:03 #

    Det ordner seg til slutt, man må bare finne det som passer for deg og jenta di. Problemet er bare å finne det som er riktig for dere, men det ser jo ut som dere har gjort 😉 Lykke til videre 😀

    • froekenk 2. april 2013 kl. 01:00 #

      Ja, frustrerende nok er det aller meste prøving og feiling, hehe. Jeg hadde likt om alt kom med oppskrift/bruksanvisning. Vi er fortsatt i startfasen, men vi har i alle fall funnet en metode vi begge kan leve med 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: