5 måneder (og litt..)

9 Apr

På påskeaften ble min lille Frøken 5 måneder. På en måte har tiden flydd, men samtidig føles det ut som om jeg har hatt mitt lille hjerte i årevis!

image

I dag var det tid for femmånederskontroll og runde nummer to med vaksiner.

Vekt: 7740 gram
Lengde: 66 cm

image

Vektøkningen har fortsatt like fint, men hun har stagnert litt på lengden. Det var visst innenfor normalen, og ingenting å bekymre seg for. Hun har et godt forsprang hva angår motorikk, og hun har helt tilfeldigvis klart å komme seg litt frem og tilbake, uten jeg vil kalle det kryping med store bokstaver. Det stiller jo plutselig visse sikkerhetskrav, så vi får vel snart tenke barnesikring over det hele… Jises.

Det var godt å ha Mannen med seg. Jeg har nemlig en sprøyteskrekk som ikke står i forhold til noe! (Med unntak av under fødselen da, da gav jeg en god lang faen i både epidural og veneflon)

image

Etterpå dro vi hjem og hadde en kosedag uten like. Frøken slapp ubehagene som hun fikk ved forrige vaksine, fikk et tonn med velfortjent pappakos og mor kunne puste lettet ut!

Frøken og jeg har hatt våre uenigheter, vi to. Om både søvn og amming. Den første har vi fått til å fungere igjen, enn så lenge. Jeg tørr i hvertfall ikke skryte, for da sover hun vel ikke på en uke (…). Men rutinene er på plass og jeg har funnet en metode som er god for mammahjertet og trygg for Frøken. Ammingen er avsluttet, mer brått enn forventet – da hun plutselig ikke ville amme på kvelden og natten heller. Og jeg… sitter igjen med innsurrete pupper og brystspreng. Alltid noe å jobbe med, gitt.

Det er sprøtt, egentlig. Hvor fort hun forandrer seg. Hele tiden, dag for dag, uke for uke. Jeg er jo stort sett alene, og må ta alle kampene på egenhånd. Mannen er ofte borte i forbindelse med jobb, og vi vil finne hverandre igjen etter hvert, om mulig. Vi ser hverandre ikke så ofte, gjerne bare små visitter slik at Frøken får være med pappaen sin.

Jeg er faktisk (nå trosser jeg jantelover, woho!) stolt av meg selv. Da Mannen dro, følte jeg meg så hjelpesløs og lamslått at jeg knapt visste bak og frem. Mens nå er jeg to foreldre i én, tar kamper på egenhånd som blir langt lettere om man er to og har rådslagning med meg selv, følelsene og fornuften, når nye utfordringer dukker opp.

Nå er det kvelden for oss. Frøken sover (forhåpentligvis godt og lenge) og jeg skal feire med popcorn og Friends på dvd. Mannen er dratt hjem, og jeg savner følelsen av at familien min er hel. Men godt er det, for vi har en lang vei å gå.

Om en liten måned et Frøken et halvt år. Og plutselig er hun vel voksen…

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: