Hvor ble mamma-samholdet av?

2 Aug

Jeg fikk min første smekk i trynet da jeg ble gravid. Alle rundt meg kvitret gledesstrålende om hvor deilig det var og være gravid, den uendelig lykken, de deilige sparkene, den fine magen, den fine gløden.
Jeg derimot, var drittkvalm døgnet rundt, hadde bekkenløsning fra uke syv og fikk kviseutbrudd uten like. Både i trynet og på ryggen. Ingen glød, altfor stram hud på magen, vonde spark på blæren og i ribbeina. Og så snakket damer om hvor DEILIG det var?!

CIMG0664

Etter ni smertefulle måneder (som joda, også var fylt med glede og forventing), trøkket jeg ut jenten min. Jeg fikk hundrevis med formaninger om å nyte denne tiden, kose meg masse og kose meg glugg ihjel.

2012-11-03 11.01.34

Jeg grein uten grunn, jeg var lykkelig, jeg var trist. Jeg hadde sårt underliv, vonde brystvorter, følte meg som verdens verste mor som ikke skjønte noenting av dette lille mennesket som plutselig var her. Og når alle sa at «det er du som kjenner babyen best», bare gråt jeg. Hvordan kunne jeg kjenne dette nye mennesket? Jeg hadde jo nettopp truffet henne!

Så jeg forbante alle kvinnfolk, riktignok dem som allerede hadde vært igjennom dette. Jeg var proppfull i dårlig samvittighet over at jeg ikke fløt på en rosa sky, for at jeg heller gråt og var fortvilet, følte meg utilstrekkelig og trist. Jeg ville jo bare at babyen min skulle få den beste starten på livet, men jeg var jo så lei meg uten grunn, jeg krympet meg i smerte når hun tok tak i de såre brystvortene og jeg var jo så fryktelig sliten.

wpid-20121218_212837.jpg

Men det er klart, jeg har heller aldri vært så lykkelig før. Som da jeg endelig fikk møte datteren min. Jeg gråt til og med fordi hun var så nydelig, og studerte henne i timesvis når hun sov – istedenfor og sove selv mens jeg hadde anledning. Jeg satt og tenkte at jeg faktisk kunne kastet meg foran et tog for henne, hvis det hadde gjort noen forskjell – så mye elsker jeg datteren min.
Men det var likevel tungt.

Så hvorfor kunne ingen fortelle meg om dette? Jeg satt de første ukene og skammet meg. Følte meg som verdens verste menneske. For jeg nøt jo ikke hvert øyeblikk.
Det var først da jeg gråtkvalt fortalte venninnen min (som hadde født en nydelig gutt tre måneder før) hvor forferdelig jeg følte meg, hun endelig kunne innrømme det samme.

Hvorfor gjør vi sånt? Hvorfor kan vi ikke bare være ærlige, ikke gjøre alt så picture-perfect og bare fortelle om de gode tingene? Det er jo klart du elsker barnet du setter til verden, men alt må vel ikke være så forbannet fantastisk selv om? Kan vi ikke forberede hverandre på hva vi kan stå ovenfor? Alle vil jo oppleve det ulikt, men bare viten om at det kan bli tøft, kan gi et lys i tunnelen, når du selv sitter der og har det vondt.

wpid-20130519_114935.jpg

Jeg har slått meg til ro med at noen kvinner bare er sånn. Noen har det tydeligvis bare så fantastisk, at sting, ømme brystvorter og utilstrekkelighet ikke finnes. Mens andre gjør sitt facebook-beste med og erklære for alle og enhver, at de aldri har hatt det så bra i hele sitt liv.

Første gang jeg tok meg en liten tur ut blant venner, etter fødselen – satt en hel jentegjeng og forhørte meg om fødsel og livet etterpå.
Og jeg var ærlig.

Jeg syns vi skylder hverandre det, på godt og på vondt.

Advertisements

8 kommentar to “Hvor ble mamma-samholdet av?”

  1. Hanna 2. august 2013 kl. 19:53 #

    Åh, trodde jeg var ærlig. Jeg syntes de tre første månedene med første var dønn kjedelig. Selv om jeg var i godt selskap blir man jo litt gal av å sitte å snakke til seg selv så lenge, så jeg var masse innom jobben bare for å få snakke med en annen voksen. Og amming var vondt til baby og mamma fikk teken på det. Og ja, man føler seg ofte utilstrekkelig og clueless, men jeg tror de fleste har det sånn. Det var i alle fall det jeg fortalte meg selv da det stod på.

    Jeg føler jeg har vært ærlig med de rundt meg. Men man må likevel nyte det. Selv om det er blod, svette og tårer. For den tiden når de er små går så veldig fort (i alle fall når man tenker tilbake på det), og man får aldri oppleve det igjen med samme baby!

    • froekenk 2. august 2013 kl. 21:07 #

      Da skulle jeg ønske at du satt ved min side og forberedte meg på alt 🙂

      Jeg prøvde og fortelle meg selv at alle andre også hadde det slik, men hver eneste mor jeg traff på, så på meg med stjerner i øynene og bare «er det ikke helt vidunderlig skjønt?». Hehe..

      Og jaaaa. Selvfølgelig var det masse kos også. Mest av alt deilige øyeblikk som jeg har gjemt vekk i hjertet mitt! Men mange potensielle gode øyeblikk er nok blitt besudlet, siden jeg også var så lamslått av alt det vonde..

      • Hanna 3. august 2013 kl. 18:35 #

        Nei, det er nok ikke lett når man er midt oppi det, men når man får det litt på avstand skjønner man at man gjorde sitt beste, men var veldig sliten og en smule tatt på senga over hvor tungt det faktisk er å stelle og passe på en baby 24 timer i døgnet 😉

      • froekenk 3. august 2013 kl. 20:43 #

        Jaaaaa, det har du rett i. Selv om jeg trodde jeg hadde en viss idé om hva jeg gikk til – så hadde jeg faktisk ikke peiling likevel.

  2. Lene 4. august 2013 kl. 19:07 #

    Der satt du ord på noe såå mange helt sikkert kjenner seg igjen i!! Jeg må ærlig si jeg hadde det tøffere når nr 2 kom. Jeg hadde så vondt av og dårlig samvittighet for lille vakre gutten min som for en stund mistet mamman sin som hadde vært der for han og bare han HELE til en annen liten sak at det var helt uutholdelig at hun lille trengte meg hele tiden og han måtte vente og vente og vente..

    • froekenk 4. august 2013 kl. 19:31 #

      Huff, det har jeg ikke tenkt på en gang! Men jeg kan nesten begripe at det må være verre da, ja.. Med lille barnet ditt som har fått hatt deg heeelt for seg selv.. Stakkars deg ❤

  3. henriettegren 24. august 2013 kl. 18:45 #

    For et herlig og ærlig innlegg. Du har herved fått en fan. 🙂 Super blogg, super liten jente og en super mamma.

    • froekenk 24. august 2013 kl. 19:29 #

      Tusen takk for det 🙂
      Er alltid glad for en fan!! Nå skal det sies at jeg er en fan av deg også, da 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: