Kos og kaos-uke

30 Aug

Jeg har så smått begynt å våkne litt igjen. Både fordi jeg må og fordi jeg vil.
Mandagskveld fikk jeg spontanbesøk av en god venninne, og vi ble sittende i timesvis i hagen med babycall, godis, latter og masse prat. Noe jeg virkelig trengte. Og da mener jeg, virkelig.

Onsdagen besøkte vi en gammel skolevenninne og Frøken storkoset seg! Det er tydelig at både jeg og henne trenger å skifte stue en gang i blant, hehe.

image

Og så har jeg ordnet mye praktisk. Søknader om litt forskjellig, siden jeg nå skal være alene. Sånn helt på ordentlig. Det slår litt innover meg, når ordet «enslig forsørger» lyser mot meg. Gang på gang på gang…

Torsdag var vi på Øyeklinikken for en sjekk av øyet til Frøken. Det er blitt enda bedre! Ikke helt tilbake til normalen, men på god vei. Så da mente legen at vi slapp å gå drastisk til verks med verken botox eller en større operasjon. Og forhåpentligvis skal vi på siste kontroll i desember… Så her krysser vi fingrene!

image

Dagen i dag bestod av forhåndsstemming og innkjøp til helgen. For jeg skal jo på Kaizers konsert imorgen! Alle hjerter gleder seg ♥
Mamma var innom igår for å test-legge Frøken, og det gikk strålende! Så da er det muligheter for en sliten alenemor å klaske på seg krigsmalingen, børste håret, bøtte nedpå vin, nyte en konsert med påfølgende bytur.
Det bare bli bra!

Nå skal mor sørge for litt underholdning, før skjønnhetssøvnen forhåpentligvis (hehe) foregår uten særlige forstyrrelser (les: Frøken)

Ha en vidunderlig helg, dere!

Advertisements

4 kommentar to “Kos og kaos-uke”

  1. Steinsdotter`s Saga 31. august 2013 kl. 09:49 #

    For det første, gratulerer med ett års dagen til bloggen 🙂

    Og å være enslig forsørger (eller alenemamma) er ikke så fælt når du blir vant til det.
    Forhåpentligvis har du en pappa som stepper inn når det trengs? Og som fortsatt vil være der for sin lille.

    Jeg fikk vite at pappaen til min lille var gift og hadde barn, et par dager etter at datteren min ble født. Han fraskrev seg alt ansvar og har aldri villet møte henne.
    Men vi klarte oss helt fint. Man klarer det man må! Heldigvis 🙂

    Du må komme over kjærlighetssorgen først og så letter nok tåka etterhvert..

    • froekenk 2. september 2013 kl. 19:34 #

      Tusen takk for gode ord…! Ja, jeg føler vel endelig jeg prøver å komme meg igjennom sorgen… Om det nå har tatt sin tid før det virkelig har slått meg..
      Han har ikke bodd med oss siden Frøken var 5 uker, og ikke alltid hatt muligheten til og besøke oss.. Så jeg burde snart komme inn i dette alenemamma-styret.. Men det går fint med oss. Så gjenstår det å og se om han kan være der for henne eller ikke..
      Alle alenemamma-tips tas imot med takk! Også angående å finne en ny drømmemann… hehe.

      Og ps! 1 år, ja! Herregud.. Ett år siden jeg holdt på og bli sprø av venting på Frøken og smerter i bekkenet.. haha. Bra du minnet meg på det 😉

      • Steinsdotter`s Saga 4. september 2013 kl. 00:10 #

        Her kommer jeg snikende i mørket. What to do, when you can’t sleep?

        Siden frøken var 5 uker ja. Da har du i praksis vært litt alenemor en god stund. Selv om håpet og hjernen ikke har vært med på laget.

        Jeg har nok lite med tips å komme med dessverre. Men hvis du vil kan du lese min mammahistorie? Jeg har utviklet meg fra å være en veldig umoden, rotløs og egoistisk alenemamma, til en mye eldre, roligere og mer fornuftig baremamma. Årene var det som hjalp meg. Innlegget heter «Den mammaen jeg var, og den mammaen jeg vil bli.» og ligger under mest lest.

        Når det gjelder menn, har de alle på tilfeldig vis snublet inn i livet mitt. Som min nåværende samboer, han bodde i hagen min (vi leide 2 forskjellige hus av samme utleier). og en dag kom han på besøk, fikk middag, så litt på tv, og dro aldri igjen. *Fnis*

        Ps. Det siste innlegget du skrev fikk jeg vondt i sjelen av. Måten du ordlegger deg på, får meg til å «føle» det du føler.

      • froekenk 12. september 2013 kl. 21:13 #

        Tusen takk for fine ord!
        Ja, jeg har vel selv erfart at lykken er noe man som regel snubler over. Slik har det i alle fall vært for meg.
        Akkurat nå prøver jeg bare å slikke sårene og slå meg til ro med at jeg ikke kan være med mitt livs kjærlighet. Akkurat nå føles det litt sånn; «Jeg kommer aldri til å få oppleve noe slikt igjen», men jeg håper at når en viss tid har gått, så ler jeg av den tanken og er lykkelig og elsket igjen!
        Du er god, du ♥

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: