Du er ny, sa han.

18 Sep

Alt er forandret.

Virkeligheten har føltes uvirkelig lenge nå, som om dette ikke skjer meg, som om dette ikke handler om meg. Som om det bare er en vond drøm. At alt jeg trenger, er dagslyset for å våkne. Til den verden jeg kjente, elsket og en gang var lykkelig i.

Det er annerledes mellom oss nå. Kjærligheten er tilstedeværende, men den er taus. Jeg famler med ordene, og prøver å tenke ut hva jeg skal si på forhånd. Tar lange pauser. Det er ikke likt meg. Jeg snakker fra hjertet, alltid. Men ikke nå. Jeg er livredd for å trå feil.

Kjærligheten i stemmen hans, forvirrer meg. Det svir i magen, jeg har lyst til å løpe. Langt vekk. For alt som står igjen, er sorg og smerte. Og kjærligheten, som en gang var størst av alt. Jeg blir taus, og han nærmest hvisker. «Jeg kjenner at du har tatt avstand» Og jeg hører skuffelsen i stemmen hans. Jeg sier jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare hvordan jeg føler det, at jeg ikke kan sette ord på følelsene mine lenger. At jeg har måttet prøve å finne en måte ut av mørket, før jeg ble gal. Og han forstår.

Han forstår, han forstår, han forstår. Han er kjærlig, varm. Og jeg har lyst til å skrike. Alle drømmene mine ble knust sønder og sammen for to måneder siden og jeg har siden da forsøkt å lappe meg selv sammen så best jeg kan.

Jeg vil ikke mer. Jeg orker ikke mer.

Drømmene ble knust, sammen med håpet. Hvordan skal jeg klare å holde fast ved noe som ikke eksisterer lenger?

Høsten er kommet nå, og jeg krøller meg sammen under et pledd. Ute i mørket. Helt alene.
Hodet mitt klarner, tankene faller på plass og jeg finner roen. Men han er der likevel. Under huden min, i hjertet mitt, i tankene mine. I følelsene mine. Minner av ham, de stikker meg i magen – en påminnelse av hvor lykkelig jeg var.
En påminnelse på hvor høyt jeg har elsket.
Og hvor knust hjertet mitt egentlig er.

Men jeg er forandret. Jeg kjenner det overalt. I fingertuppene, i skuldrene, i magen. Jeg har plukket meg selv opp før, og nå gjør jeg det igjen. Også denne gangen er jeg annerledes. Verden er ny, forandet.
Langt inne i hjertet mitt, elsker jeg han. Og vil nok alltid gjøre det, om ikke på samme måte som før.

Nå er jeg ute av grøften og på veien igjen. Om ikke på den stien jeg så inderlig håpet på, så har jeg forhåpentligvis valgt en vei som kan gjøre meg lykkelig.

Igjen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: