Let it burn

7 Oct

Her går dagene, gitt. Jeg flyr høyt og lavt. Hjelpen (les: foreldrene mine) er på hytten og lader batteriene, hehe. Og jeg forsøker å kose meg maks med lille piken min. Hun begynner i barnehagen 28. oktober – bare to dager før hun fyller ett år.

Jeg er litt i sjokk, hvor ble tiden av? Så i ørsken bestiller jeg klesmerker fra Nordicprint (stor takk til Hanna, som sørget for at jeg slapp å bryte sammen i klesmerke-jungelen) og prøver å finne ut hva hun trenger av klær og utstyr. Og i samme slengen kjøper jeg ballonger og prøver å finne ut hvordan jeg skal bli husmor nok til å klappe sammen to bursdagsbesøk på samme helg og plutselig skaffe de riktige evnene en god vertinne trenger. For ikke å snakke om den dårlig samvittigheten jeg har, for at hun begynne i barnehagen når hun enda er så liten.

Samtidig kjemper jeg mot en kamerat, som foreslår å se om vi passer sammen – og jeg er forvirret og rar. Snakker med venninner og suger til meg opplevelsene deres, beklager meg over stort og smått og forsøker å holde beina på jorden.

heavenly_love-2560x1600
Lånt fra google

Etter jeg fikk drømmene mine knust, forsøker jeg å finne nye drømmer. Men jeg vet ikke om jeg tør å drømme så veldig mye, og om jeg orker å få drømmene mine knust atter en gang. Så jeg forsøker å sortere følelser, og å huske hva jeg har blitt lært. Jeg forsøker å forandre måten jeg håndterer følelser. Vonde følelser. Og alt surrer rundt i et evig kaos – i tillegg til handlelister, at jeg skal begynne på jobb om en drøy måned og livet generelt.

images
Lånt fra google

Akkurat nå føles livet mitt som et altfor komplisert regnestykke for mitt hode, og jeg prøver prøver prøver. Det er litt godt, det er litt slitsomt. Men mest av alt gleder jeg meg til å finne tilbake til meg selv igjen, sånn helt på ekte. Til da jeg har skrellet av meg smerten og det vonde bare er en fjern erindring og jeg endelig føler at jeg lever igjen.

Leiligheten er i samme tilstand som meg for tiden. I absolutt kaos. Takket være oppussing og mannen sine ting. Det er som om jeg føler at det er en prosess, på samme måte som jeg er i en prosess nå om dagen. Og at når det endelig ikke er kaos her hjemme lenger, så vil det ikke være kaos i meg heller.

Vi kan jo alltids håpe.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: