Barnehageoppstart

30 Nov

For en stund siden fikk jeg forespørsel om å lage ett eget innlegg om barnehagestarten til Frøken.

Første og fremst var jeg paralysert i de to månedene før hun skulle begynne. Dagene raste avgårde og jeg gruet meg fælt! Barn er rundt halvannet år når de begynner og forstå at du kommer tilbake, når du forlater dem. Så du kan tro den dårlige samvittigheten min har vært enorm, da hun måtte begynne som en liten 1-åring…

Første dag skulle vi komme kl 12 og være der frem til kl 14. Vi møtte kontaktpersonen hennes i døren. Det er den personen som skal være med henne mest i begynnelsen, slik at hun kan «knytte» seg til ett menneske og bare trenger og forholde seg til en helt i begynnelsen. Vi satt og lekte, det vil si at Frøken satt på fanget mitt og studerte omgivelsene nøye. Etterhvert tok de inn en liten solstråle av en gutt som var litt eldre enn Frøken og en annen gutt som hadde begynt noen uker før og var på omtrent samme alder som henne. En halvtime før vi skulle gå, var det tid for frukt i barnehagen. Frøken passet på at jeg var i nærheten stort sett hele tiden, men synes det var litt stas å sitte rundt et bord med en hel haug med andre unger.

Etter den dagen var jeg egentlig litt… bekymret. Nå i ettertid tror jeg det dreide seg om at det plutselig ble så virkelig for meg – samt at jeg syntes det virket så kaotisk. Men for all del, damene hadde full kontroll på alle sammen – og alle ble sett og hørt når de krevde det. Jeg har jo tross alt aldri vært i en barnehage før. All cred til disse flinke menneskene som jobber med barn!!

Dag nummer to skulle vi møte på samme tid. Det ble mye det samme som dag 1. Frøken var hakket mer nysgjerrig og begynte å gi kontaktpersonen leker hun fant rundt omkring. Fremdeles skeptisk og holdt seg i nærheten av meg. Men i blant ble hun så revet med av alt det nye, at hun vandret litt avgårde. Den siste halvtimen trakk jeg meg unna, og det gikk helt fint. Hun gråt da hun så meg igjen, men det gikk kjapt over.

I disse dagene spurte jeg konstant de ansatte hva de foretrakk at jeg gjorde. Om jeg skulle involvere meg i Frøken og det hun gjorde, eller om jeg bare skulle være tilstede. Jeg fikk så som så svar, men jeg tror de tenkte at dette visste jeg best selv etter jeg sa hva jeg jobbet med… Så jeg savnet litt veiledning. Jeg har jo tross alt aldri hatt innkjøring med barn i barnehage før!

Den tredje dagen var målet å levere henne til vanlig tid (om morgenen), og deretter gå. Jeg overleverte henne til kontaktpersonen etter mye kos og klemming. Jeg tror ikke hun helt skjønte hva som foregikk da jeg skulle gå, hun gråt ikke. Men jeg så hun ble tydelig utilpass og omtrent avventet mitt neste trekk. Etter tips fra kontaktpersonen dro jeg ikke ut farvel-senansen. Jeg sa masse kliss og hadet, før jeg snudde ryggen til og gikk. Du kan tro hjertet mitt blødde!
Den dagen følte jeg meg helt amputert. Jeg visste knapt hvor jeg skulle gjøre av meg. Gråt en skvett og tenkte på henne konstant.
Da jeg skulle hente henne, fikk jeg vite at dagen hadde gått bra, hun var lett og legge i vognen sin og sov godt og lenge (!!)

Dag fire og fem skulle hun være hele dagene. Det vil si at jeg kortet ned dagen så langt som mulig (etter ønske fra de ansatte), leverte henne kl 08:30 og hentet henne kl 14:00. Og det gikk helt fint! Ikke noe gråt, bare de tydelige tegnene på at hun ikke helt likte at jeg gikk vekk fra henne. Men de sa hun lekte fint, danset i samlingsstund og bablet for seg selv.

Da jeg skulle hente henne den siste dagen i første uken, så jeg en febersyk unge som satt ved siden av henne. Det resulterte jo som tidligere nevnt i en febersyk Frøken som var utslått i en uke med lungebetennelse, øyebetennelse og vond hoste.

Den tredje uken gikk også fint. Det vil si mandag, tirsdag og onsdag. Hun gråt da jeg gikk, men gråten stilnet av idet jeg rundet hjørnet. Hun sov lenge, spiste godt og viste alle tegn på at hun hadde det fint. På onsdagen fikk hun 1 års vaksinen, så på torsdag våknet hun opp med feber og diaré.

Og siden har hun vært hjemme fra barnehagen, gitt. Diaré er ekstremt smittsomt, og derfor kan hun ikke være i barnehagen. Legen mente hun hadde fått en virusinfeksjon som slo ut gjennom tarmsystemet. Så jeg har altså en unge som er i toppform, men bleiene tilsier noe annet. Så nå har hun vært hjemme fra barnehagen i en uke allerede, og ingen tegn til bedring. Legen sa at det lett kunne gå to uker uten at hun ble bedre. Hurra…

Så den første måneden har vært preget av sykdom. Legen på helsestasjonen betrygget meg med at det var helt normalt, og at det første året ville være det tøffeste. Gjennom å være syk vil barna få et bedre immunforsvar, og kroppen deres må lære og håndtere feber. Derfor er det ikke like farlig med en liten kropp som har 40 i feber, som et voksent menneske. Jammen lærer jeg nye ting hver dag etter jeg ble mor!

Jeg har vært litt hjemme fra jobb med henne, og de andre dagene har verdens snilleste mormor og morfar (mine foreldre) passet lille solstrålen min. Det synes jo hun er helt topp, mormor og morfar er jo mamma2 og pappa2.

Siden oppstarten gikk såpass «knirkefritt» (hvis man ser bort i fra sykdom), har jeg liksom ingen knallgode tips og avslutte med.
Det eneste jeg kan tenke meg, er at det er lurt å stålsette seg når man skal forlate barnet sitt i barnehagen. Ingen så små barn har godt av å se at omsorgspersonene deres er ihjel-stresset, det plukker dem opp fort. Og man kan jo bare anta det det vil bli mer ubehagelig å se at stressede foreldrene forlater dem med tårer i øynene.

Det har vært mye følelser rundt dette med barnehagen, litt godt, men mest vondt. Det er vel en tilvenningssak, tenker jeg.
Den dårlige samvittigheten må jeg vel bare lære meg og leve med.

Advertisements

3 kommentar to “Barnehageoppstart”

  1. Karina 3. desember 2013 kl. 19:30 #

    Tusen takk for a du delte! Shit, jeg gruer meg! Heldigvis har jeg et halvt år og psyke meg opp på:/

    • Karina 3. desember 2013 kl. 19:32 #

      Ps! Jeg leste innlegget ditt for lenge siden, altså:) Bare litt treg med å legge igjen kommentarer 🙂

      • froekenk 9. desember 2013 kl. 20:32 #

        Heheheheh. Den er god 🙂
        Bare stålsett deg! Det kommer nok til å gå fint, men mamma-hjertet er det verre med… :/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: