Jøye meg.

27 Dec

Hei alle. Håper dere har hatt en fin jul! Jeg er utslitt, men det henger vel i hop med at jeg ikke er helt i form. Ah well.
Da klasker jeg ut svar på det dere lurte på.

Jeg lurer også på om O har kontakt med pappaen og familien hans?
Hun har kontakt med familien hans! Nå fyker jo hverdagen avgårde for oss alle, men de vet at dørene alltid er åpne for dem.
Frøken har ikke hatt så veldig mye kontakt med pappaen sin. Jeg har hatt døren åpen for han også, men jeg tror det koker ned til at han har synes det har vært veldig vanskelig. Og det er jo klart at jeg synes det er trist at han ikke klarer å dytte unna sine egne følelser, til fordel for Frøken. Men beskjeden er gitt; inn helhjertet eller ut!

Har du noen i kikkerten om dagen?
Nei, jeg har vel strengt tatt ikke det 🙂

Føler du at det går rette vei ift følelsene for xen?
Ja, absolutt. Jeg er nok kommet mye lenger den siste måneden enn månedene før der igjen. Det er klart, at når jeg er ensom – så er det litt lett for å bli lei seg, savne det som var bra og føle seg litt elendig i ensomheten. Men skal jeg være ærlig, så sitter jeg vel mest igjen nå med skuffelse og faktisk litt sinne. Og jeg vil aldri tilbake dit jeg var, uansett hvor glad jeg engang var i han.

Har lille frøkna di begynt å prate?
Jaaaaaaaa ❤ Hun er superherlig! Det er ikke det store vokabularet, men hun sier i alle fall «mama/nænæ», «hei» og «der» veldig bra. Ellers har hun ord/lyder for: Pus, bok, ball, bybanen (great…), bleie, takk og sikkert en hel haug jeg kommer til å komme på etter jeg har postet dette innlegget.
Hun er flink til å gjøre seg forstått. I barnehagen lærer de litt tegn til tale, så for eksempel når hun er ferdig å spise, så gir hun beskjed ved å legge håndflatene sammen og vippe dem frem og tilbake. Dere kan TRO jeg smelter hver gang hun gjøre det. Når hun vil ha drikke eller mat, så smatter hun. Hehe.

Har du det bra? ❤
Søteste Monica, du får et plusspoeng! Men shit, det var et godt spørsmål. Dagene fyker unna, så jeg har ikke hatt så mye tid til å tenke på det i det siste. Hvis man ser bort i fra tilsammen 60 minutters tristhet i uken, at jeg er halvsyk og fryktelig sliten – så ja, har jeg det bra ❤ Jeg har Frøken – den største lykken i livet, jeg har supre venner, fantastisk familie, trygt og godt hjem og ro.
Så alt i alt, så kan jeg vel endelig si ja.

Eier du eller leier du?
Jeg eier! Har måttet slite med det valget i 8 år, men jeg er faktisk veldig glad for at jeg har slitt meg gjennom universitetsutdanning og høyskoleutdanning med både to og tre jobber ved siden av, for å overleve. Hurra for meg!

Hva ønsker du deg til jul?
Et mannebein. Neida. Joda. Kanskje litt. Men mest av alt ønsker jeg meg en frisk og fornøyd datter, to netter med deilig søvn og en skikkelig isskrape til bilen. (Hvis noen lurte, så fikk jeg ALT!)

Kan vi få se bilder av hjemmet ditt?
Svaret er egentlig ja. Men jeg er så sliten i skrivende øyeblikk, at det føles ut som om jeg aldri skal klare å karre meg ut av sofaen. Så svaret er ja, en gang når leiligheten er ryddet, vasket og presentabel og jeg har nok energi igjen til å knipse noen bilder. Stønn..

Har du noen i sikte for tiden?
Refererer til svaret på spørsmålet vedrørende en kikkert. Ser dårlig ut, gitt.

Hvor ser du seg selv om 5 år?
Her kan jeg jo velge å svare realistisk eller hvordan jeg håper. Så jeg velger det siste. Jeg har funnet drømmemannen, bor i et nydelig, lite hus sammen med drømmemannen og Frøken (og kanskje en liten til) og nyter livet til det fulle hver eneste dag sammen med dem jeg er glade i. Jeg har fortsatt det samme gode båndet til familien min, trives i jobben jeg har og forhåpentligvis har jeg tid og overskudd til å ha en hund. Og hvis jeg er heldig, så lever bilen min enda og så har jeg et vinstativ fullt av rødvin.

Hva er du utdannet som?
Sosionom!

Hvordan synes du livet er nå etter du har blitt mor kontra før?
Vel, hvis jeg skal trekke frem det positive i livet før jeg ble mor, så er det friheten, muligheten til å ligge i sengen en hel dag uten å få dårlig samvittighet og muligheten til masse søvn.
Livet etter jeg ble mor… Ubeskrivelig egentlig. Akkurat nå skjønner jeg ikke hvor «meningsløst» livet var før Frøken. Jeg er så glad i det lille mennesket mitt, at alle ordene i verden aldri ville vært nok til å beskrive kjærligheten til henne.
Til tross for at dette har vært et tøft år med samlivsbrudd og ekstremt lite søvn, så ville jeg ikke byttet det vekk mot NOE!

Hvilke land har du vært i?
Hoi. Skal prøve å ruske det frem fra mitt mega-trøtte minne.. Jeg tenker alltid at jeg har reist så fryktelig lite, siden jeg har brukt de siste 11 årene på jobb nesten utelukkende. Men verste av alt er jo at jeg har vært mange av stedene flere ganger…

Sør-Afrika (Cape Town og tusen småsteder på roadtrip)
Thailand (Bangkok, Koh Samui, Cha Am, Hua Hin)
Hellas (Kypros, Kreta, Korfu og Rhodos)
Portugal (Porto og en hel haug med landsbyer)
Spania (Gran Canaria…)
Tsjekkia (Praha)
England (London, Birmingham og Newcastle)
(Gidder vel ikke nevne Sverige og Danmark?)
Jeg tror det var alle.

Kan du beskrive deg som person?? Både de positive sidene og de negative??:-)
Okey, wow. Så superkleint, egentlig. Men okey.

Jeg er utadvendt, positiv (som regel), morsom i riktig setting (om det er lov til å si om seg selv), lojal, ærlig, omtenksom og smart. Jeg elsker rutiner til det kjedsommelige, men jeg elsker også det å oppleve nye ting og å bli kjent med nye mennesker. Jeg er en merkelig kombinasjon av superlat og superaktiv, filosoferer over det aller meste og snakker rett fra hjertet. Jeg er veldig flørtete (uten at jeg nødvendigvis mener det slik) og elsker mennesker. Jeg lærer fort nye ting og er god på det jeg brenner for. Jeg er uredd i sosiale settinger og det koster meg ingenting å ha en forelesning for noen hundre mennesker.

Jeg sliter med å være sårbar, og det er noe jeg øver meg på hver dag. Mine nærmeste venner er prøvekaniner, hehe. Jeg liker ikke å snakke om ting som er vanskelig – gjør jeg det, skifter jeg fort fokus og får det til å høres ut som om jeg har det bedre enn jeg virkelig har. Jeg bruker pinlig mye energi på dette. Og for å være ærlig, så er det ikke fordi jeg vil opprettholde en fasade, men fordi jeg hater å være til bry.
Jeg er sta, gir meg aldri når jeg vet (tror) jeg har rett, skyr sjelden konflikter hvis det koker på innsiden, og kan bli rasende. For å nyansere den siste, så er jeg aldri langsint. Jeg er til tider fjern og distré, noe som gjør at jeg glemmer å ringe venner eller å svare på tekstmeldinger. I perioder har jeg tidligere lukket meg selv inne i meg selv, og da er det vanskelig å nå inn til meg. I disse periodene, så skjønner jeg ikke at noen gidder å være vennen min, for å være ærlig.

Hvordan har det å bli mamma endret deg i jobbsammenheng? Opplever du at den psykiske belastningen har økt?
Tommel opp for bra spørsmål! Vet du, dette reflekterte jeg mye over før jeg begynte i jobb igjen. Jeg kan vel svare både og på dette spørsmålet.
På den ene siden kjenner jeg at jeg føler sterkere, reagerer sterkere og har klarere meninger enn før. Jeg har i perioder ikke skjønt hva jeg gjorde i barnevernet før jeg fikk barn.
På den andre siden er jeg fortsatt meg selv. Jeg tar fremdeles ikke jobben min med meg hjem og jeg klarer å bruke teori, skjønn og fornuft i vurderinger. Men jeg tror jeg gjorde jobben lettere for meg selv i dét jeg begynte der for noen år siden. Jeg innså at jeg ikke kunne la det gå psykisk innover meg. På et tidspunkt må man liksom legge saken mentalt igjen i et låst skap og dra hjem, vekk fra det.
Så alt i alt er jeg den samme som før. Bare med litt mer erfaringer, kjøtt på beina (bokstavelig talt og…) og en annerledes selvtillit og tro på meg selv.

Hva er problemet til/ med pappaen til frøken?
Det svaret trenger en hel kartong vin og en lang kveld. Men skal jeg være helt ærlig, så føler jeg at det liksom ikke er min historie å fortelle…

Det lurer jeg forresten også på: er du redd for at noen du kjenner snubler over bloggen din?
Både ja og nei. I utgangspunktet vet de nærmeste vennene mine og familien alt jeg skriver her, uten at de vet om bloggen. Men samtidig er det fryktelig godt å ha et fristed, som er bare mitt. Og så liker jeg å kunne fortelle hva som foregår i livet mitt, tanker og følelser til vennene mine selv – fremfor «du, jeg leste på bloggen din at…»

Vel, dætt vas dætt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: