Jeg blir rasende!

5 Mar

Den evigvarende «debatten» (en skam at det egentlig er en debatt) om kvinner og voldtekt. Det er ét av temaene som rører utrolig mye følelser i meg. Og tanker. Sinne og raseri.

dont-rape

Jeg har lest mange debatter angående temaet. Og hver eneste gang sitter jeg igjen med følelsen av håpløshet. Og raseri. Jeg kan bare avklare med en gang hva jeg mener; Det er én som har skyld i voldtekten, og det er voldtektsmannen.

Hør her, jeg er fullstendig klar over at det ikke er særlig lurt å drikke seg drita full i minikjole og traske aleine hjem fra byen midt på svarte natta. Men for helvete heller – hvorfor snakker vi i det hele tatt om dette? Hvorfor skal ikke jeg, som kvinne i 2014, kunne gå med akkurat hvilke klær jeg vil, i hvilken tilstand jeg vil, når og hvor jeg vil?

6ebb0e0238758425b8f543d53c19f71b

Jeg vet, jeg vet. Alle sier det er utopi. At det bare er i en drømmeverden noe slikt kan fungere. Ja, jeg er smertelig klar over det. Jeg er fullstendig klar over hvilke rovdyr som finnes der ute, og at vi aldri kan være garantert total trygghet. Jeg vet at mange menn rettferdiggjør voldtekten med kvinnens oppførsel/utseende/fremtoning (stryk det som ikke passer). Jeg vet.
Jeg kommer til å snakke med datteren min når hun blir eldre, om hvordan hun ikke burde kle seg. Om hvordan hun burde ha følge, der hun går i mørket. Om hvordan hun egentlig aldri kan være helt trygg.
Men jeg hater det. Så inderlig.
Jeg kommer til å svelge sinnet, når jeg forteller henne dette. Fordi jeg vet hvilken verden vi lever i. Og jeg vet hvor mange mennesker som finnes der ute, som gjør andre vondt.

Og jeg strever ofte med å svelge den sannheten. At det er slik det er, her i Norge i 2014. Kvinner blir voldtatt, fratatt noe veldig dyrbart. De blir fratatt mer enn jeg antageligvis kan skjønne og forstå. Men det som gjør meg ekstra forbanna, er å høre på alt hva vi kvinner burde gjøre for å forhindre å bli voldtatt. Og med de ordene legges ansvaret på oss.

this-is-what-i-was-wearing-tell-me-i-asked-for-it_large

Jeg har enda til gode å lese en debatt hvor alle er enige – at den som har skylden her, det er mannen. Ene og alene. Jeg har lagt merke til at det som regel er menn som snakker om hva kvinner bør gjøre for å unngå å bli voldtatt (og urovekkende nok, en del kvinner), hvordan hun har et ansvar for å sørge for å ikke bli voldtatt. Og det skremmer meg egentlig mer enn voldtektsmenn i seg selv. For jo mer aksept det er for at skylden kan fordeles, jo flere holdninger om at kvinnen kan jo være skyld i det også siden hun kanskje ikke har tatt alle nødvendige forhåndsregler – jo mindre snakker vi om voldtektsmannen. Den voldtatte kvinnen, burde utelates fra regnestykket om skyld. Helt og holdent.

Noen ganger føles det å snakke om alle forhåndsregler vi kvinner burde ta, som en innrømmelse over at vi er skyld i det, vi også. Jeg har hørt så mange mennesker snakke om voldtekter – om hvordan hun gikk kledd, hvor mye hun hadde drukket, at hun gikk hjem alene. Jeg blir egentlig forbanna av å høre at folk sier at de «ikke legger skylden på jenta, men at hun burde ha…»
I det samme øyeblikket det sies, må kvinnene likevel dele ansvaret for voldtekten.
Det er en tung bør å bære, i tillegg til den byrden som allerede bæres.

things-that-cause-rape

Det er bare en som er skyld i en voldtekt – og det er mannen. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være. Selv om jeg velger å gå aleine hjem fra byen, i hotpants, høye hæler og med en litt heftigere vin-rus enn anbefalt, er det fortsatt ikke min feil om jeg blir voldtatt.

Forøvrig har Cat Del Buono laget en liten illustrerende film, som parodierer alle disse «rådene» kvinner bør følge for å ikke bli voldtatt. Vi kvinner har dessverre en del begrensninger på friheten vår. Og det er dessverre helt enkelt noe vi bare må godta.
Men det vi ikke trenger å godta, er å dele ansvaret med voldtektsmannen.

(Okey, det var kveldens utblåsning)

Advertisements

4 kommentar to “Jeg blir rasende!”

  1. Eksfruene 6. mars 2014 kl. 08:38 #

    Jeg er veldig veldig enig med deg. Jeg har ofte gått alene hjem fra by’n om kvelden, selv om jeg bare går i en kort kjole. Har tenkt at det er en prinsippsak, det SKAL jeg kunne gjøre. Har kanskje bare hatt flaks, for det har aldri skjedd meg en dritt. Har heller aldri lært meg selvforsvar osv, jeg mener jo det er en prinsippsak også, det skal ikke være nødvendig. Men kommer jeg til å oppfordre min datter til å gjøre som meg? Neeida, ser helst at hun aldri går alene, og har muligheten til å hamle opp med potensielle overgripere.

    • froekenk 18. mars 2014 kl. 19:53 #

      Hehe, der er vi like tydeligvis! 😉 Får håpe hun tar sine forhåndsregler selv når hun er på min alder, og gjerne tenker det samme som meg.. Hehe

  2. Karoline 7. mars 2014 kl. 18:43 #

    Amen! Jeg også blir så ufattelig provosert når det blir snakk om disse tingene. Jeg skal kunne gå naken opp karl johan uten at en mann skal forgripe seg på meg og ødelgge livet mitt. Hvor har de lært at de har rett til å gjøre noe sånt?? Bare fordi de har lyst…?? En smart politikvinne uttalte seg i media under fjorårets russefeiring når de for 100. gang sa hvordan JENTENE måtte oppføre seg for ikke å bli voldtatt, nå måtte de slutte med det og fortelle GUTTENE at de ikke skulle voldta!

    • froekenk 18. mars 2014 kl. 19:54 #

      AMEN! Det er jo der problemet ligger, ikke i at jenter drikker eller kler seg i korte kjoler, eller bare blir overfalt av en eller annen creepo i en mørk bakgate. Voldteker skjer, utelukkende fordi menn voldtar. Blir så sint!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: