Om å være alenemor, vol II

30 Mar

Jeg tenkte å fortsette i serien om å være alenemamma, siden – vel, la oss være ærlige – det er det jeg kan best per dags dato. Jeg vet ikke om jeg skal synes det er trist, eller spennende. Men jeg får i alle fall utvidet horisonten min, kan du tro!

Vel. Så har man dette med mannfolk. Hvor skal man egentlig begynne?

Det finnes en rekke utfordringer som alenemor, dette er vel en opplest og vedtatt sannhet. Det jeg glemte i alt ståheiet, er det faktum at det finnes jo andre mannfolk. La meg starte med å si at jeg ikke er en del av den vanlige «annenhver helg og hver onsdag»-ordningen overvekten av alenemødre har. Jeg er faktisk i en slik situasjon at hun lille sin pappa ikke er en del av livet hennes, ergo – ingen «fri»-helger på meg. Ethvert oppegående menneske skjønner allerede her, at utfordringene begynner.

1. Barnevakt
Som om det ikke er nok at man sliter med «flink-pike» syndromet, så har man jo så klart dårlig samvittighet for alt. Foreløpig har bare foreldrene mine vært aktuelle kandidater som barnevakter, så det er ikke bare bare å be om barnevakt i hytt og gevær. Innimellom så kommer  jeg med uttalelser som «Skulle hatt en mann, da hadde dere ikke trengt å være barnevakter så ofte!» eller «Jøsses, begynner å bli småsprø av å se på hbo og netflix hver kveld. Føler hjernecellene minsker, utseende forfaller og hårene på leggene blir lenger. Bli ikke noe mann på meg, gitt».  Jeg prøver å få det å sitte barnevakt til å høres ut som en langsiktig investering. Det er en god motivasjon for barnevaktene. Tro meg.

2. Nettdating
Får vondt i magen av tanken, og kjenner jeg er overhodet ikke der enda. Moving on…

3. Forberedelser
Ai ai ai. Før synes jeg det bare var gørr kjedelig å shave legger, nå er det vanskelig å få tid til, TAR mye tid (alt som krever mer enn 3 minutter av meg er tidskrevende) – men dessverre en nødvendighet. Det fører til at det går lang tid mellom hver gang, noe som igjen betyr at det blir mer tidkrevende enn det i utgangspunktet hadde trengt å være.

Jeg er kommet ut av alt som heter brukbare sminkeferdigheter, evner til å ordne håret og ingen av de gamle klærne mine funker på samme måte som før. Noen ganger føler jeg at det endelige resultatet etter en time på badet er litt lotteri. (Jeg kan forøvrig avsløre at innsatsen ikke har vært helt forgjeves). Garderoben har etterhvert fornyet seg litt, men jeg må innrømme at jeg er litt i ingenmannsland. Mye av det jeg tidligere har likt, føler jeg ikke passer hverken en på 28 år eller en småbarnsmor.

4. Nerver
Vel, hva kan jeg si. Jeg tror det mangler noe vesentlig i sosial intelligensen min. Det skal mye til for at jeg opplever et pinlig øyeblikk/stillhet som pinlig, så det fører ofte til at jeg later som jeg er sjenert og/eller flau for noe. Bare fordi jeg tenker at det er på sin plass. Jeg kan forøvrig fortelle at hittil er det bare en som har gjort meg nervøs, og det endte med at jeg måtte bøtte nedpå to glass vin og løpe på do et par ganger, før jeg var klar.
Så skal jeg jo ikke legge skjul på at jeg er kommet ut av alt som heter menn og dating.

5. Samtaleemner
Min åpenbare utfordring er at stort sett hele livet mitt, hverdagen min – handler om hun lille. Resten av inputen får jeg fra jobb og sladder med venninner. Hvis jeg prøver å lese nettavisen, så sovner jeg – siden jeg allerede er så trøtt. Derfor er jeg glad jeg er duganes til smalltalk, men innimellom kjenner jeg at jeg faktisk ikke klarer å samle hjernecellene sammen til å fremstå som mer interessant enn hva jeg nettopp er. En kronisk trøtt alenemamma på 28 år.

Og jeg er dessuten kjapt ute med å fortelle at jeg har barn. Reaksjonene har variert nokså mye. Alt fra åpenbar skuffelse til jubel. Sistnevnte har jeg riktignok bare opplevd én gang. Det er fælt å si, men jeg kan skjønne de som freaker ut. Det er jo liksom et ekstra lite menneske med på kjøpet. Terskelen for å bli mer kjent, høynes åpenbart. Men det er like greit, super utsilings-teknikk.

6. Flørting
Her kommer min største utfordring til syne. Jeg blir nemlig ofte anklaget for flørting, når jeg faktisk ikke tenker at jeg gjør det! Strengt tatt har jeg blitt anklaget for å flørte med jenter også, så dere skjønner tegningen. Jeg er som regel i godt humør, ler fryktelig mye og gir komplimenter. Til menn, vel som kvinner. Men jeg har ikke peiling på hva jeg gjør. Hvis jeg tenker at «nå skal jeg flørte», så ender jeg som regel opp med å snakke om religion eller forskning eller noe helt absurd. «Hey, hva syns du om Koranen, egentlig?» eller «Visste du at deler av Star Wars er filmet i Norge?».

Jeg mangler åpenbart en del triks, det er til å klaske neven i trynet av. Men sant skal sies, jeg orker ikke spill og spilleregler. Og når menn prøver å dra sånt bullshit på meg, så mygler jeg fullstendig vekk og beveger meg videre.

7. Dating
Etter klokken er 19:00, og hun lille er allerede lagt, så pleier jeg som regel å sovne sittende i sofaen, for jeg er så utslitt etter en lang dag med jobb og leking og styr. Og hvis jeg har hatt en venn eller to på besøk, og jeg legger meg en time seinere enn vanlig, er hele neste dag ødelagt. Da sier det seg selv, at det er vanskelig å finne overskudd til noe dating. Og dette kan i noen tilfeller betyr at jeg må forholde meg til punkt 1 (barnevakt), noe som jeg egentlig sparer til det er verdt det (hehe). Derfor har jeg i blant vært på tilbuds-siden og invitert hjem. Men det involverer ikke bare at jeg må forberede meg selv, men at leiligheten som flyter over av klær til bretting, legoklosser og bamser bør få seg en omgang. Det betyr igjen at jeg må ta av energien min, noe som jeg allerede har svært lite av. Ergo – dating er stress.

8. Erfaring vs ensomhet
Jeg har heldigvis ikke nådd punktet desperasjon. Joda, jeg er ensom og håper at det finnes en mann i fremtiden som kan holde meg med selskap – men jeg er ikke klar for hva som helst.

På én måte er alle erfaringene mine i blant en forbannelse. For det begrenser jo utvalget helt sinnsykt. Slik jeg ser det, er menn i passelig alder fordelt slik:

I et forhold 70 %
Homofil 8%
Singel 22 %

Og av de 22 % mennene som er singel er det fordelt slik:

Singel, men er egentlig i et forhold 80 %
Singel, men douchebag 12 %
Singel, men totalt uinteressant/upassende/kjedelig/null kjemi 7,5 %
Singel, og potensiell drømmemann, men med visse store utfordringer 0,4 %
Singel, og potensiell drømmemann og utsikter til et lykkelig liv 0.1 %

Jeg har allerede innsett at jeg må ta bedre valg hva menn angår, og har allerede funnet mine 5 non-negotiable’s og har en sjekkliste ut i fra smeller jeg har gått på før. Og i tillegg prøver jeg å være reflektert nok til å være klar over mine enorme mangler som en del av et forhold. For det er jo ikke garantert at hvis man i det hele tatt kan oppdrive en mann innenfor kategorien på 0,1 % – at vedkommende orker meg.

Til tross for at det er åpenbare utfordringer jeg står ovenfor, så må jeg innrømme at det ikke bare er elendighet. Jeg har hatt det mye skoj óg! Men én ting er helt sikkert:

Det er fryktelig slitsomt.

Advertisements

7 kommentar to “Om å være alenemor, vol II”

  1. Viktoriya 30. mars 2014 kl. 18:46 #

    Hei
    Jeg har lest alt i bloggen din ( jeg tror alt). Er også alenemamma til min lille blomst 😉 Synes du en sterk kvinne og vil gjerne si at du vekker min oppmerksomhet i leseprosessen av bloggen din. Du er så pass sterk at jeg er mer enn 100% sikker at du vil klare det å være uten en mann uten noen problemer. Jeg har gitt opp for lenge siden ( siden jeg ble gravid, blomsten er 3 mnd) og skal stå på mitt, for uavhengighet og ro er mine prioriterer. Du har min full støtte og jeg vil gjerne at du skal fortsette å skrive for det gir meg glede at det finnes fortsatt sterke kvinner der ute!

    • froekenk 31. mars 2014 kl. 17:46 #

      Wow.. Jeg mener.. Du aner ikke hvor fantastisk det var å lese kommentaren din. Hvor inderlig glad jeg ble! Tusen takk for virkelig gode ord!

      Heldigvis har jeg alltid prioritert å være selvstendig – i alle fall når det kommer til praktiske ting. Og det er jeg sjeleglad for nå. Bortsett fra at jeg mistet en jeg elsket, mistet jeg heldigvis ingenting annet. Det fikk være nok med det første! Jeg ønsker deg både selvstendighet og ro – og lykke!!

  2. Frrrost 31. mars 2014 kl. 18:33 #

    Altså kan du skrive den boken snart eller?? Først må du kanskje få noen til å oppfylle punkt 1, slik at boken kan få alle dine tanker?

    Du, jeg forguder deg ditt kvinnemenneske. Du er så gooood, og det er så trist at du ikke vet det selv<3 Jeg vet, med 100 % sikkerhet, at du kommer til å finne drømmemannen, atter en gang og lenge før meg. hehe.

    • froekenk 2. april 2014 kl. 17:06 #

      Hvilken av bøkene? Heheheheheh. Hvis jeg vinner i lotto, tar jeg permisjon fra jobben og begynner å skrive sporenstreks! Deal?

      Gode, fine DJ.. ❤ Du har alltid gode ord på lur! Jeg er usikker på hvem som finner hva (hehe) først – men så lenge det ender med at vi begge er lykkelig, så er det godt nok for meg 😉

  3. Eksfruene 1. april 2014 kl. 07:58 #

    Omg, digger deg! Gi en lyd om du er opplagt nok til å drikke en flaske vin (hver) en kveld, kiddn min er også i seng 19, så etter det 😉 😀

    • froekenk 2. april 2014 kl. 17:07 #

      Hehe, opplagt føler jeg meg aldri – men jeg er som regel opplagt nok til å ta noen glass vin! Send meg en mail, haha 😀

Trackbacks/Pingbacks

  1. Pose og sekk | Frøken og jeg - 15. mai 2014

    […] noe om hvordan jeg ser på det å være alenemor OG å bedrive dating. Det finner du forøvrig her. Det er sikkert og visst ikke helt enkelt. Før jeg fikk barn hadde jeg jo bare meg selv å tenke […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: