Pose og sekk

15 May

Jeg vet ikke om jeg nevnte her for en stund siden at jeg foretok en full sjelegranskning. Jeg nevnte kanskje ikke det for dere, men jeg gjorde det altså. Jeg gikk igjennom livet mitt og alle valgene jeg har tatt.

Det var ikke bare bare, for å si det sånn. (Eller «only only», som Mr. Solberg ville sagt det).

Jeg fikk meg en liten wakeup-call og innså at jeg er nødt til å begynne og tenke annerledes. I alle fall hva angår menn. Er det ikke ironisk at jeg – som jobber i barnevernet – bare har forelsket meg i menn som selv har vært omsorgssviktet som barn? Kanskje det ikke er det. Men jeg er i det minste sikker på at jeg ikke er typen som skal «redde» kjærestene mine. Det får de klare fint sjøl.

Jeg har tidligere skrevet noe om hvordan jeg ser på det å være alenemor OG å bedrive dating. Det finner du forøvrig her. Det er sikkert og visst ikke helt enkelt. Før jeg fikk barn hadde jeg jo bare meg selv å tenke på. Nå stiller det seg derimot litt annerledes. Du kan tro jeg datt litt i dass, da en av mine nye kollegaer i førtiårene fortalte meg at dating er like strevsomt på hennes alder. Og her levde jeg under en illusjon om at det ville bli bedre…

Jeg er i alle fall typen som gir de fleste en sjanse. Har alltid vært sånn, både når det gjelder venninner og gutter. Jeg har gått på flere smeller, men jeg har også funnet noen fantastiske mennesker på den måten. Når det gjelder menn, har jeg ikke så mange kriterier – jeg vil påstå at mine kriterier er det minste man kan forvente av en partner. Snill, ærlig, lojal, omsorgsfull og vil ha familie. That’s it! Trenger hverken være hunk, rik, standup-komiker eller rakettforsker. Bare grådig grei.

Rett etter jeg bikket 27 år, ble jeg jo med ett singel. Det skulle ikke mer enn fire år i et forhold, for å føle meg rusten i dating-verden, flørting og det som verre er. Flørting har forøvrig alltid vært en pinlig katastrofe, når det gjelder meg. Ikke bare er jeg hemmet over å aldri ha «fri» (uten å bruke opp goodwillen til barnevaktene mine – les: foreldrene mine) – men hvor skal jeg møte menn liksom? Mandag til fredag leverer jeg i barnehagen, går på jobb (hvor det utelukkende er kvinnfolk. Eller.. Nå er det to menn. Men han ene er nesten pensjonist og han andre er gift) henter i barnehagen, handler på butikken og går hjem og forblir det til neste dag. Repeat.

Så butikken er egentlig det eneste stedet. Og jeg ser ikke helt for meg at jeg skal sjekke opp menn i fiskedisken. Dessuten bor vi i Norge, hvor man blir ansett som kognitivt retardert og en smule creepy dersom man ser på noen i mer enn 2 sekunder.

Så har vi byn da. Kjøttmarked, fullt av fulle menn som klår på deg for et godt ord. Menn som febrilsk prøver å lokke deg med på nachspiel når klokken nærmer seg 3, i desperat jakt på helgens one-night-stand. Ikke min kopp te, akkurat.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har drevet og truffet en kar eller to. Men det er egentlig bare tre ting som har kommet ut av det:

1) Jeg foretok en sjelegranskning, siden jeg fremdeles valgte samme type menn som jeg alltid har gjort.

2) Jeg har virkelig forandret meg de siste to årene, på godt og vondt.

3) Avvisning er absolutt et sterkt virkemiddel.

Sistnevnte har jeg alltid tenkt er en myte, men det er det jammen ikke. To av dem ble etter hvert ganske giret, begynte å snakke fremover og la ikke skjul på sin begeistring ovenfor meg. Jeg friket litt ut, forvandlet meg til en mann, forvandlet meg tilbake til den jeg er, var ærlig og sa at det ikke kom til å funke. Rett ut, ikke noe mer om og men.

Hva fikk jeg igjen for det, tenker du sikkert nå. Jo, da kan jeg fortelle at det resulterte i to mannfolk som ikke ville gi seg. Han ene stalket meg en hel kveld og spydde ut kjærlighetserklæringer over en lav sko. Han andre vekslet mellom å si til meg at han bare ville «ha det gøy» og at han ville «være i et seriøst forhold» etter hva jeg sa jeg ville.

Så her kommer mitt hjertesukk – har noen en bruksanvisning/brukerhåndbok/leksikon hva angår menn – som jeg kunne fått låne? Eventuelt en fantastisk mann som har de nevnte kriterier (+++) og kan levere han på døren min?
I så fall ville jeg vært evig takknemlig.

 

 

(Kan forøvrig nevne helt til sist at jeg egentlig har det ganske så supert, selv om jeg er alene)

Advertisements

6 kommentar to “Pose og sekk”

  1. the SAGA by Steinsdotter 15. mai 2014 kl. 18:49 #

    De kommer nok dessverre ikke med noen slags bruksanvisning eller manual.

    Men det høres ut som du er klar for å «move on»? Og det er jo fint å høre. Hvis jeg forstår deg rett da.

    Her er jeg veldig ferdig med menn… På lenge!
    Jeg tror jeg kommer til å nyte «alenetiden». Planen er vel en sjelegransking her også etterhvert. Finne mæ sjæl eller no.

    Alene har jeg i alle fall lyst til å være lenge.

    Og så tror jeg litt på det derre, med at den rette bare plutselig faller i fanget ditt, når du er klar for det 😉

    xx

    • froekenk 16. mai 2014 kl. 18:59 #

      ?!

      Jeg har vært fryktelig dårlig til å lese blogger de siste månedene, så jeg måtte skyndte meg inn for en titt hos deg. Say what?
      Veldig trist å høre, jeg antar ting skjer for en grunn… eller ikke. Hvem vet.

      Jeg er litt ambivalent selv. Har nettopp avsluttet noe veldig rotete greier, som bare ble mye styr med. Da kjente jeg at jeg foretrakk og være alene! Men klart – jeg trives jo godt i forhold, jeg. Men ikke for enhver pris! De forrige kjærestene mine har liksom bare falt i fanget mitt, som du sier det – så det er vel det som skjer igjen 🙂

      Men joda, jeg er klar for å bevege meg videre! Har vært det en god stund nå, egentlig. Mer enn jeg trodde.

      Hvis du noen gang kommer til Bergen, så inviterer jeg på rødvin! I bøttevis! 🙂

      • the SAGA by Steinsdotter 16. mai 2014 kl. 19:31 #

        Jupp.
        Han var visst lei av å prøve.
        Lei av meg.

        Så sent natta 2 mai dumpet han meg, og idag dro han!
        Jeg er vel litt sint egentlig. Mer enn lei meg.
        I alle fall akkurat nuh.

        Rødvin sier jeg alltid ja til 😉 Selv om jeg aldri er i Bergen!
        Virtuell_drikking.com

      • froekenk 19. mai 2014 kl. 16:37 #

        Jeg skjønner godt at du er sint, og følelsen av sinne og raseri var vel den følelsen jeg kjente mest på da faren til Frøken og jeg gikk hver våre veier. Det raseriet dukker opp til overflaten en gang i blant, men det handler strengt tatt mer om at hun vokser opp uten en far som er med henne, enn at jeg savner han.

        Du bør uansett seriøst vurdere Bergen. Her finner du utallige mange nydelige motiver for bildene dine. Og dessuten smaker rødvinen aller best på vestlandet… kremt. Just sayin’… 😉

  2. Tone 16. mai 2014 kl. 19:19 #

    Jeg vil jo påstå at du har kommet deg et veldig langt steg på vei når du føler deg klar for å ta steget og date igjen jeg da, gratulerer!! Så er det vel bare å smøre seg med tålmodighet og huske på at det er bedre å være alene enn å være med feil mann kun for å være med noen….

    Jeg har ikke kommet meg så langt da… Hadde et par dates rundt jul, men de ble så innmari seriøse! Og ja, avvisning er et sterkt virkemiddel, hahaha ;D Jeg var jo på tjukka da jeg ble singel, så jeg hadde bare behov for å feie over et mannfolk for å markere overgangen fra kjæreste til singel. Selv om det ble et år etter selve bruddet da 😛 Men ungen var 6 mnd, da er det ikke tiden for ny mann.

    Jeg synes det verste er at menn liksom forventer at siden jeg allerede har en unge, så er jeg egentlig bare gira på å få fyllt opp livmora med neste gang. Men hallo, jeg vil jo ha den koslige biten med flørtin, «holde på», være nyforelskede kjærester og etter en stund kanskje bli seriøse. Jeg blir jo stort sett intervjuet om hvor mange FLERE barn jeg ønsker meg på første date…..

    • froekenk 19. mai 2014 kl. 16:36 #

      Jada, jeg har vel vært klar for dating igjen en stund nå. Allerede prøvet og feilet en del, foråsidetsånn 🙂 Men ja, jeg er absolutt der at dersom det ikke stemmer på alle punkter, så foretrekker jeg å være alene! Helt klart. Det var én ting da jeg var alene, men når jeg har en liten skatt som betyr mer enn noe annet – da må det virkelig være noe som er verdt og satse på!

      Jeg har ikke fått spørsmålet om jeg vil ha flere barn, jeg har enten blitt møtt med frykt eller ellevill begeistring når jeg har sagt at jeg har en liten jente. Derfor har jeg begynt å fortelle det nokså tidlig – siden det er en super teknikk for og sile ut de uaktuelle 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: