Livet.

13 Jun

Livet. Så foranderlig, uforutsigbart og brutalt. Men også spennende og fylt av kjærlighet. Jeg har det – til tross for noen bekymringer – veldig bra. Og best av alt – jeg har en lykkelig liten jente.

image

Om en måneds tid fyller jeg 28 år. Litt sprøtt egentlig, men jeg glemmer av og til hvor gammel jeg egentlig er. Jeg har forberedt meg på å bli 28 år i et halvt år snart, så det virker så meningsløst å feire det. Men feries – skal det uansett. Sammen med de få gode vennene som kanskje er hjemme midt i fellesferien. Om ingenting annet for et avbrekk og med fokus kun på meg selv.

Jeg har egentlig mye jeg kunne og villet skrevet her, men det føles samtidig ikke rett. Jeg er kanskje ikke klar for det helt enda, kanskje jeg aldri vil bli klar for det. Hvem vet.
Til tider føler jeg at jeg virkelig er ærlig her på bloggen, men samtidig kan jeg jo ikke si det – jeg utelater nesten et halvt liv med erfaringer, skuffelser, sorg og kjærlighet. Noen ganger er jeg usikker på om det er min historie å fortelle, andre ganger vet jeg ikke om jeg vil. Andre ganger er jeg en stor pyse. Ikke fordi jeg er redd for at noen skal dømme meg, men kanskje fordi min historie helt uungåelig vil etterlate meg sårbar, sånn helt på ekte.

Formålet med denne bloggen forsvant litt når livet mitt falt litt sammen. Men jeg klarer likevel ikke helt gi slipp, selv om jeg er elendig på oppdateringer og skildringer om hva som har vært, og hva som er. Jeg har vel et behov for å skrike ut noen følelser i blant, til noen andre enn dem som allerede har hørt det flere ganger før.

Akkurat nå er jeg i en dvale-periode. Jeg drunker meg selv i datteren min, og i jobb. Jeg skrur av mobilen om kvelden, ser på dokumentarer, funderer over livet og eksisterer litt i øyeblikket. Jeg nyter kosestund foran barnetv med jenten min og ler helt fra magen og opp, når hun tøyser. Jeg forsøker å gjøre forandringer, men klarer ikke helt å ta steget helt ut.Jeg forsøker å være helt ærlig med meg selv, men noen ganger gjør det ganske vondt. Jeg forsøker å tilgi meg selv, men vet aldri om jeg vil klare det helt på ordentlig. Jeg forsøker å gi meg selv en sjanse, men har kanskje gått på trynet for mange ganger til å stole helt på meg selv.

image

Forhåpentligvis føler jeg det annerledes snart. I mellomtiden har jeg heldigvis snill familie, gode venner og en fantastisk liten jente.

Advertisements

7 kommentar to “Livet.”

  1. Hanna 14. juni 2014 kl. 03:15 #

    ❤ !

  2. Eksfruene 14. juni 2014 kl. 17:35 #

    Håper ikke du forsvinner helt, for jeg liker så godt å høre litt fra deg av og til! Nesten som du er en venninne jeg ikke kjenner… eller har møtt 😛

    • froekenk 16. juni 2014 kl. 17:35 #

      Det store mysteriet er jo HVEM av fruene du er?? 🙂

      Jeg skal ikke forsvinne helt, ikke enda i alle fall. Men tusen takk for gode ord, da blir det straks et par hakk vanskeligere å la være 🙂

      • Eksfruene 23. juni 2014 kl. 21:22 #

        Hihi, jeg er Cinnamon 😉

  3. Lene 15. juni 2014 kl. 17:48 #

    Bli her da! Fint å høre fra dere i blant 🙂

    • froekenk 16. juni 2014 kl. 17:35 #

      Jada, lusker litt rundt og er her i blant – enn så lenge 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: