Arkiv | september, 2014

All the single ladies!

30 Sep

Vel, så var det oss igjen. Jeg skulle gjerne sagt at livet mitt ikke har vært noe særlig spennende den siste tiden, men det ville vel strengt tatt vært en liten (stor) løgn. Selv om jeg for det meste liker rutiner, ro og fred – har jeg en tendens til å lage litt liv og røre rundt meg.

På godt og vondt.

Sånn aller først: Livet er supertravelt for tiden. Masse jobb og deretter prioriterer jeg masse tid med hun lille som fyller 2 år som en måned. Jeg mener – hallo? Føles ut som jeg trøkket henne ut for 2 måneder siden. På den andre siden husker jeg knapt hvordan livet var før henne. Hva det ville si å kunne sove lenge, smøre seg med body lotion og ha en hel dag som jeg ikke har eller må planlegge NOE. Hadde ikke byttet vekk dette livet for noe!

image

Men tilbake til… Ja. Dere skjønner det, jeg tok meg en liten pause fra singel-verden og snublet over en fyr som var ganske så super. Han hadde mye av det jeg var på utkikk etter – han var snill, omsorgsfull, oppmerksom, glad i barn og ja, kjekk. Jeg mistet haken i gulvet, da han sendte meg en tekstmelding en halvtime etter første date for å si hvor mye han koste seg og at han gjerne ville treffe meg igjen… Jeg er by-jente, og ikke særlig vant til slikt. Av en eller annen grunn har de fleste jeg har snublet over, hatt en forkjærlighet for spill og taktikk – noe jeg ikke har.

image

Så jeg drev og traff han her en del, fikk koselige tekstmeldinger både tidlig og seint, snakket lenge på telefonen og alt var bare gode greier. Sånn tilsynelatende. Men jeg kjente jo hele tiden at noe manglet, at selv om det var hyggelig med en kjekk mann som fortalte meg hvor godt han likte meg, hvor flott jeg var og at han håpet at jeg til slutt ville bli hans osv osv, så var det noe som gjorde at jeg ikke akkurat fikk sommerfugler i magen av de tekstmeldingene. Til slutt friket jeg totalt ut, og var helt teit i cirka 3 dager, før jeg sa til han noe ala «det er ikke deg, det er meg»-ish. (Noe som forøvrig ikke var den store løgnen i dette tilfellet).

Kjemien stemte ikke helt, han utfordret meg ikke på noen måte og han fikk meg aldri til å le. Jeg høres muligens ut som en tosk som sier det, men for min del er det superviktig i et forhold. Og i retrospekt, når jeg analyserer hvordan jeg i det hele tatt håndterte alt – så innser jeg, til min store skrekk og gru (og store overraskelse) at jeg kanskje ikke er klar for et forhold. Til tross for at det snart er to år siden alt eksploderte, og at det er et drøyt år siden jeg til slutt ble helt helt alene.

Det handler nok ikke om at jeg ikke er over eksen, selv om jeg må innrømme at det fortsatt kan gjøre vondt. Jeg savner ikke han, for han eksisterer vel egentlig ikke for meg lenger. Men han knuste meg til det ugjennkjennelige, hjertet ble så pulverisert og jeg mistet meg selv en stund der.
Jeg har nettopp begynt å trives i mitt eget selskap – noe som er både godt og svært skremmende. Men jeg innser også at jeg tviler på alle valg jeg tar, kanskje ikke så rart siden jeg de siste årene bare har tatt valg som er helt på trynet og bare gjør at jeg havner opp i mye trøbbel (spesielt det siste halve året).

Men jeg innså også én ting. Han her fyren som stormet inn i livet mitt, bodde et stykke unna meg. Noe som da krevde at jeg måtte investere litt mer tid til han når han først var her. Det førte til at jeg fikk mindre tid med hun lille – og det synes jeg ikke var så greit, egentlig. Og jeg klarer ikke, vil ikke og skal ikke nedprioritere den viktigste i livet mitt, bare for en mann.

image

Så nå sitter jeg her og samler kreftene etter noen travle måneder, både på jobb, privat og superprivaten, hehe. Og nyter at det ikke er noen som krever noe av meg etter kl 19. Det skal sies at jeg er syk (litt manflu, egentlig. Tror det er en bivirkning av at det ikke er noen her til å passe på meg), og kunne trengt masse sympati – men jeg ser frem til en høst full av masse gøy. Både med hun lille, og for meg selv.

Så livet er både bra og bedrittent for tiden, merkelig nok. I mellomtiden forsøker jeg å bli mer positiv, så nå tester jeg ut en ny app som heter Mindfit. Jeg kjenner det er en kamp å gi seg hen til å bruke den slik som den skal, men jeg forsøker.

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.