Snø og hverdagsmagi

16 Dec

Det glitrer i snøen, når vi går der hånd i hånd.
Du og jeg.

Varmen brer seg i kroppen min, når du setter deg inn i bilen min. Du tar hånden min, som om du alltid har gjort det. Du smiler trygt til meg, og kysser meg lett.

Vi hadde jo truffet hverandre før. Trippet nervøst rundt hverandre og veid ordene våre. Jeg tror vi begge visste fra da at det kanskje var noe mer. Jeg så du lyste opp da jeg kom inn i lokalet, flere måneder etterpå. Jeg kjente helt ned i magen hvor glad du var, og hvor glad jeg var.

Er det ikke rart? Etter bare noen timer sammen i en formell setting, hvor vi knapt vekslet noen ord?

Jeg så deg kikke stjålent på meg over bordet, for jeg kikket stjålent på deg i blant også. Og alle rundt oss var bare statister. Og når vi endelig fikk et øyeblikk sammen, bare du og jeg – så visste vi det begge to. Vi smilte til hverandre, og du tok hendene mine. Du hvisket nærmest med glitrende øyne «Jeg har gledet meg til å se deg igjen, siden jeg først så deg».

Det viser seg at du faktisk er fantastisk. At du er god og snill, søt til og med. Du er smart og interessant, og morsom. Du er den første jeg har truffet siden han, som har gjort meg nysgjerrig, usikker og glad. Men du er også den første som har fått meg til å tvile, til å føle meg utilstrekkelig. For hvis jeg ikke er god nok, snill nok, bra nok – vil du da såre meg?

Du vekker alt som er godt, og alt som er vondt inne i meg. Kan jeg i det hele tatt elske igjen? Er du den jeg kan elske? Vil du såre meg? Skade meg? Svikte meg? Vil du være en jeg kan bli lykkelig med? Vil datteren min like deg, vil du forgude henne? Vil du tåle alt som ligger i fortiden min? Vil du kunne se forbi valgene mine og ta meg for den jeg er? Eller vil du holde det i mot meg, og sparke meg mens jeg ligger nede?

Du tar ansiktet mitt i hendene dine og ser varm på meg. Du sier at du lenge har manglet glede, men at nå gjør jeg deg glad.

Det er helt mørkt, jeg kjenner bare varmen fra kroppen din og hører den jevne pusten din. Jeg tillater meg selv å kjenne litt på lykken, litt på sommerfugler og litt på gleden. Du trekker meg inntil deg og kysser meg på halsen. Og så sovner vi.

Du og jeg.

Advertisements

8 kommentar to “Snø og hverdagsmagi”

  1. Hanna 16. desember 2014 kl. 20:06 #

    Awww!

  2. Aina 17. desember 2014 kl. 13:24 #

    Weeeeee,så gøy 🙂

  3. Eksfruene 17. desember 2014 kl. 19:38 #

    Så glad på dine vegner ❤

    • froekenk 22. desember 2014 kl. 18:45 #

      Takk, det tror jeg at jeg også er ❤

  4. Karina 18. desember 2014 kl. 19:13 #

    Endelig:) Veldig glad på dine vegne! Du har virkelig fortjent å ha det bra!

    • froekenk 22. desember 2014 kl. 18:45 #

      Jeg setter veldig pris på at du synes det! ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: