Snø og hverdagsmagi

Det glitrer i snøen, når vi går der hånd i hånd.
Du og jeg.

Varmen brer seg i kroppen min, når du setter deg inn i bilen min. Du tar hånden min, som om du alltid har gjort det. Du smiler trygt til meg, og kysser meg lett.

Vi hadde jo truffet hverandre før. Trippet nervøst rundt hverandre og veid ordene våre. Jeg tror vi begge visste fra da at det kanskje var noe mer. Jeg så du lyste opp da jeg kom inn i lokalet, flere måneder etterpå. Jeg kjente helt ned i magen hvor glad du var, og hvor glad jeg var.

Er det ikke rart? Etter bare noen timer sammen i en formell setting, hvor vi knapt vekslet noen ord?

Jeg så deg kikke stjålent på meg over bordet, for jeg kikket stjålent på deg i blant også. Og alle rundt oss var bare statister. Og når vi endelig fikk et øyeblikk sammen, bare du og jeg – så visste vi det begge to. Vi smilte til hverandre, og du tok hendene mine. Du hvisket nærmest med glitrende øyne «Jeg har gledet meg til å se deg igjen, siden jeg først så deg».

Det viser seg at du faktisk er fantastisk. At du er god og snill, søt til og med. Du er smart og interessant, og morsom. Du er den første jeg har truffet siden han, som har gjort meg nysgjerrig, usikker og glad. Men du er også den første som har fått meg til å tvile, til å føle meg utilstrekkelig. For hvis jeg ikke er god nok, snill nok, bra nok – vil du da såre meg?

Du vekker alt som er godt, og alt som er vondt inne i meg. Kan jeg i det hele tatt elske igjen? Er du den jeg kan elske? Vil du såre meg? Skade meg? Svikte meg? Vil du være en jeg kan bli lykkelig med? Vil datteren min like deg, vil du forgude henne? Vil du tåle alt som ligger i fortiden min? Vil du kunne se forbi valgene mine og ta meg for den jeg er? Eller vil du holde det i mot meg, og sparke meg mens jeg ligger nede?

Du tar ansiktet mitt i hendene dine og ser varm på meg. Du sier at du lenge har manglet glede, men at nå gjør jeg deg glad.

Det er helt mørkt, jeg kjenner bare varmen fra kroppen din og hører den jevne pusten din. Jeg tillater meg selv å kjenne litt på lykken, litt på sommerfugler og litt på gleden. Du trekker meg inntil deg og kysser meg på halsen. Og så sovner vi.

Du og jeg.