Julemagi, likevel

29 Dec

Fra øyeblikket jeg ser deg, begynner jeg å smile. Og jeg smiler resten av kvelden og de andre dagene som følger etter der. Selv om pappaen til jenten min plutselig stod der ute i gaten min, etter et år uten kontakt. Selv om han så på meg med skam og desperasjon. Selv om jeg så han i øynene, og jeg ikke fant ordene. Jeg snudde meg og gikk fra han uten et ord. For jeg skulle jo til deg og jeg hadde jo så mye å si til deg.

Da jeg gikk fra han, lå sorgen i magen min. Ikke fordi jeg savner han, men fordi det ligger så mye sinne og knust håp i mellom oss. Jeg kjente den bunnløse sorgen innhente meg, håpløsheten og tanken på alt som ikke ble. Men så var du der plutselig, og du smilte til meg. Du lettet sorgen og alle bekymringer, og så tenkte jeg ikke mer på det vonde, ordløse møtet der ute i gaten min.

Du holder rundt meg, og jeg føler at jeg er vektløs for en stund. Måten du holder hånden min på, måten du smiler til meg på. Måten alt mellom oss er en selvfølge.

Du blir liksom værende her. Selv om jenten min aldri får se deg. Jeg stusser over det, selv om hun er 2 år. For dersom du får treffe henne, er hun også plutselig en del av det. Og jeg vet jo egentlig ikke hvor jeg har deg, selv om kyssene dine er inderlige og ekte, og måten du ser på meg, gjør meg fnisete og usikker. Jeg vil ikke la hun treffe deg, før jeg vet at du vil ha både meg og henne.

Så vi ligger der i mørket. Du skal dra igjen neste dag, selv om du egentlig ikke vil. Vi nyter hvert eneste minutt sammen, slik at vi føler vi ikke går glipp av noe. Du sier at du ikke føler det er rett at du sniker deg inn hver kveld og sniker deg ut hver eneste morgen. Jeg lar stillheten mellom oss leve litt. Jeg tar deg i hånden og spør om du tenker at du vil møte jenten min. Du svarer ja med en eneste gang.

Jeg lar stillheten erobre mørket igjen, og spør deg forsiktig om jeg ikke bare er et midlertidig tidsfordriv for deg, du ler og tar ansiktet mitt i hendene dine. Du sier at du vil treffe jenten min fordi hun betyr alt for meg, og fordi hun er viktig for deg også. Jeg slår blikket ned og smiler, og sier at hvis du er heldig, så kan du kanskje få treffe henne snart.

Egentlig er hjertet mitt i vill gallopp, med de ordene bekrefter du det jeg hele tiden har fryktet å håpe på – at du vil være med meg – og at du ikke bare vil ha meg, men hele meg.

Jeg lar følelsene flyte i mellom oss, det føles ut som om vi har kjent hverandre i en evighet. Selv om vi egentlig ikke har det. Jeg tar meg selv i å føle meg komfortabel rundt deg, selv om jeg likevel blir usikker. Jeg kjenner sommerfuglene i magen hver gang du tar på meg, og jeg kjenner lykken brer seg som en varme, når du ler av hvordan jeg spiller spill på ipaden din.

Du sender meg et bilde som bare vi to ler av, fordi det bare er vårt og ingen andres. Og det får meg til å føle meg spesiell, at du er spesiell og at vi er spesiell.

Og så drar du igjen. Men denne gangen er det ikke så mange ubesvarte spørsmål. Bare glede ved tanken om at jeg snart får se deg igjen.

Advertisements

4 kommentar to “Julemagi, likevel”

  1. Eksfruene 3. januar 2015 kl. 13:04 #

    hehe, kjenner meg igjen her 😉

  2. Karina 11. januar 2015 kl. 19:30 #

    Like nydelig skrevet som alltid! Må livet smile til deg fremover!!!

    • froekenk 25. januar 2015 kl. 18:40 #

      Takk for det, Karina! Jeg håper det samme, og holder nesten pusten ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: