Uperfekt

10 Mar

Jeg har søkt tilflukt i sofaen, den jeg nesten ikke har sittet i de siste årene. Jeg tenker på da du lo av meg, fordi du merket at jeg alltid satt på gulvet. Og når jeg forklarte at jeg måtte jo det, det er jo der datteren min for det meste oppholder seg og leker, smilte du til meg.

Jeg ser deg der i mørket, omgitt av folk og høy musikk. Du skiller deg ut av mengden. Du smiler til meg, og jeg kjenner med hele meg at jeg er glad jeg er din. Du tar meg med på dansegulvet, bare for å gi meg et hollywood-kyss. Jeg ler når du lener meg bakover, men jeg er også glad for at du viser alle at jeg er din.

Den kvelden ender i tårer. Håpløsheten, sorgen og fortvilelsen river i meg. Alt som er vanskelig, kommer til overflaten. Jeg klarer ikke å si til deg at jeg synes ikke at problemene er mellom oss, men de er rundt oss. De er inne i meg, de er inne i deg.

Når jeg våkner neste dag, ser jeg så trist ut. Som om det ikke er mer glede igjen i verden.

Jeg spør deg om vi skal reparere skaden noen dager seinere, du smiler og sier ja. Så vi gjør det vi kan best, vi lager sjokolademilkshake, kysser masse og prøver ut par-yoga på stuegulvet. Du forteller meg en dårlig vits, og jeg ler helt til vi mister balansen og jeg faller oppå deg. Så ler vi enda mer, faktisk så mye at jeg føler at lykken prøver å sprekke ut av meg.

Jeg er eldre nå. Jeg vet at livet ikke er problemfritt, jeg vet at alle har med seg noe bagasje fra før, jeg vet at man krangler og jeg vet at det kan ordne seg. Om man bare vil.

Det jeg synes er vanskelig å fortelle deg, er at jeg trenger mye bekreftelse. Ikke i form av ord, men i form av handlinger. Jeg trenger å føle at jeg er førsteprioritet. Jeg trenger å føle meg ønsket og elsket. Jeg trenger å stole på deg, selv om jeg synes det er veldig vanskelig. Ikke fordi du har gjort noe fælt, men fordi jeg er skadet fra før. Jeg trenger å vite at du er glad i meg, og at du tilgir mine feilsteg og mangler. Jeg trenger å vite at du er glad i datteren min, og at hun er viktig for deg også. Jeg trenger å vite at jeg ikke er et beleilig tidsfordriv, men at jeg er den du virkelig ønsker å være med. Jeg trenger å føle at du alltid prøver å vinne meg over.

Og jeg vet jeg er urimelig. Jeg vet at du ikke kan vite det. Jeg vet at du aldri vil vite omfanget av skadene som er påført meg. Som jeg har påført meg selv.

Jeg står på kjøkkenet og vasker opp. Jeg hører deilig barnelatter og den dype stemmen din. Jeg kikker ut i stuen og ser datteren min sitter tett inntil deg og er begeistret over spillet dere spiller. Og du tuller med henne innimellom. Du gjør trylletriks og kiler henne, og jeg ser de små øynene hennes er full av glede og beundring.

Vi går på butikken. Og du har den lille hånden hennes i din. Når du ikke er her, er du den første hun spør etter. Hun kan si at hun er glad i deg, selv om hun ikke tør å si det til deg. Hun kaller deg for sin, men innimellom er du min også.

Du holder hånden min en kveld, og spør om ikke vi kan reise på ferie med datteren min og foreldrene mine. Jeg blir så overrasket at jeg bare åpner munnen, uten å finne ordene. Litt senere sier du at det kriblet i magen ved tanken på å få barn. Med meg. Jeg møter deg med taushet, men det er fordi du har evnen til å forbause meg, til å få meg til å famle etter ordene.

Jeg klarer ikke alltid å se det, men du viser meg hver eneste dag at du er glad i meg, at du ønsker å være med meg. Du viser at du er glad i datteren min. Du forteller vennene dine hva datteren min gjør, som du synes er søtt eller morsomt. Bestevennen din fortalte meg at du brukte et helt vorspiel til å fortelle alle vennene dine hvor fantastisk jeg er. Og hvor fantastisk datteren min er.

Og så kommer natten. Jeg kjenner i magen at jeg har ledd vekk alle bekymringer, faktisk har jeg nesten vondt i magen av lykke og latter. Et øyeblikk tenker jeg at du er for god til å være sann, men jeg stopper meg selv og tenker at vi er bare to uperfekte mennesker med masse bagasje, som forsøker å finne ut av hvordan vi kan leve livet vårt sammen. Du sover allerede, og jeg stryker på deg. Du mumler lavt, neste uhørlig – og jeg klemmer deg. Jeg vil aldri  gi slipp på deg.

Når vi våkner neste morgen, sitter datteren min i sengen min mellom deg og meg og leker med lekene sine. Og et øyeblikk tar jeg meg i å tenke at vi er en liten familie. Frykten min stopper den tanken, kanskje du egentlig ikke vil dette. Kanskje du vil ombestemme deg. Men så snur du deg mot meg og stryker meg på armen.

– Det kan ikke bli bedre enn dette, sier du.

Advertisements

8 kommentar to “Uperfekt”

  1. Eksfruene 10. mars 2015 kl. 19:17 #

    Håper du klarer å legge bekymringene til side og bare nyte dette, for det fortjener du ❤ Og han her høres helt fantastisk ut, hvor fant du han? 😀 😛

    • froekenk 26. mars 2015 kl. 17:55 #

      Hehe, han er super 🙂 Hvor jeg fant han, ja. Haha. Jeg fant han gjennom jobb. Sjefen sendte meg og noen kollegaer på et kurs, og vips – der var han 🙂

  2. Hanna 11. mars 2015 kl. 05:17 #

    Jeg kan ikke si annet enn at det høres ut som du har funnet en bra fyr og at du bare må nyte det! 🙂

  3. Aina 11. mars 2015 kl. 19:25 #

    Herlig:-)

  4. pensilje 13. mars 2015 kl. 11:20 #

    Trenger ikke være perfekt når det er så vakkert. Hjerte emoji

    • froekenk 26. mars 2015 kl. 17:53 #

      Åh, jeg vet. Jeg bare håper det vil alltid være slik ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: