Tid

29 Mar

Jeg kjenner forventningene, når jeg låser meg inn døren. Jenten min står og tripper utålmodig. Vi vet begge at du er der inne, bak døren. Jeg famler med nøklene, kjenner pulsen stiger. Og så er vi inne. Hun springer inn og roper navnet ditt, og jeg kommer nølende etter. Jeg tar av meg jakken og henger den fint opp, kjenner jeg egentlig ville løpt inn i armene dine. Men jeg gjør ikke det.

Istedenfor setter jeg meg ned ved siden av deg, mens jenten min står og viser deg alt hun har lagt til side til deg mens du har vært borte. Vi ser på hverandre, sier egentlig ikke noe og smiler. Du tar hånden min og ser meg inn i øynene. Jeg kjenner varmen brer seg i kroppen, og de ekle følelsene forsvinner. Som om de aldri var der. Som om de aldri eksisterte.

Vi kysser, selv foran jenten min. Hun ler og klapper i hendene og forteller om flyet hun så oppe i himmelen og om hvem hun lekte med i barnehagen. Vi smiler til henne begge to, før vi ser på hverandre igjen.

De neste dagene flyr avgårde. Vi er nesten som en liten familie, tenker jeg. Men jeg stopper meg selv der. Vi leker sammen, går på tur sammen. Du leser en bok for henne, og hun lener seg inntil deg og lever seg inn i historien. Vi går alle tre bort til foreldrene mine, for hun lille skal sove der i natt. Hun er i ekstase og er hjertens enig i at hun skal sove der. Mine foreldre er hennes reserve-foreldre, slik har det vært fra begynnelsen. Når vi to skal gå, sier jeg at mamma kommer og henter henne i morgen. Hun ser på meg, og så på deg. Du må også komme, sier hun til deg.

Vi går på butikken, uten hastverk. Vi blir enige om å lage sushi, og vi kysser foran taco-hyllen og gir hverandre en high five. Vi drar til en asistisk matbutikk og saumfarer hyllene sammen. Vi holder hender og blir begeistret hver gang vi finner det vi leter etter. Når vi kommer hjem, lager vi mat sammen. Vi blir enige om at vi må kjøpe en stor sil, så vi slipper å styre sånn med å vaske risen neste gang. Du holder sushi-matten opp foran meg og gratulerer meg med min første sushi-matte. Jeg venter litt og retter på deg – Det er vår første sushi-matte. Du smiler og er enig. Egentlig tror jeg du mest smiler fordi jeg slipper deg inn, fordi tanken om oss er tryggere enn den har vært.

Jeg spoler tilbake i hodet mitt, mens jeg vasker risen. Jeg husker det som en mørk kveld. Og kald. Veldig kald. Jeg sa til deg at det var vanskelig for meg å tro på at du ville være en del av livet mitt, at det var nesten umulig å tro at du ville være en del av fremtiden. Selv om det er det jeg ønsker. En stor klump synker i magen min. Du er jo så god, selv om du ikke alltid finner de rette ordene. Du er jo så magisk, selv om jeg ofte lar meg selv tenke at du egentlig ikke vil dette.

Vi ler sammen, skitner hverandre til med klebrig ris og avacado og hører på fin musikk. Etter vi har spist, går vi på kino og holder hender hele tiden. Og når vi er hjemme igjen, kjenner jeg lykken varme kroppen min. Det føles så riktig, og så rett. Selv om jeg vet at vi må finne ut av mye, selv om jeg vet at dette er nytt og skremmende for både deg og meg. Du tar hånden min, og ser meg inn i øynene. Og resten av natten sover vi tett inntil hverandre.

Når vi våkner, lager vi frokost og flørter over kjøkkenbordet. Etter en liten stund kommer jenten min hjem, og så sitter vi rundt bordet alle tre. Hun forteller om snømannen hun har malt og at hun har stått på sparkesykkel. Og så sier hun at du har kommet hjem til henne, etter å ha reist med flyet. Jeg smiler til henne og ser på deg. Jeg sier det var jammen fint at du er kommet hjem igjen til oss.

– Endelig er jeg hjemme hos familien min, sier han.

Og der, en regntung søndagsmorgen, finner du de rette ordene.

Advertisements

2 kommentar to “Tid”

  1. benedicte79 3. april 2015 kl. 14:03 #

    ❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: