Arkiv | mai, 2015

B a nobody

30 May

Jeg kjenner det svir, svir på hoftebeina. Ryggen. Jeg lar fingrene gli over ryggen, og kjenner ribbeina under fingrene. Jeg drar i buksen min, den henger løst. Jeg føler meg skrapt, som for lite smør over en hel skive. Kiloene har forsvunnet gradvis, men ikke fordi jeg ville.

Jeg sitter i mørket, bare opplyst av telefonen som ligger på nattbordet. Det blinker inn meldinger, snaps. Tegn på lykke, på latter og glede. Alt som er igjen her, er ensomhet og tomhet. Forvirring og smerte. Jeg holder rundt beina mine og håper at du kommer løpende inn døren min. Jeg håper du kommer smilende, kysser meg lenge og forteller meg hvor høyt du elsker meg.

Men den natten sovner jeg i ensomhetens omfavnelse, og stive kinn av tørkede, salte tårer.

Jeg sitter på kontoret. Fingrene mine trommer på pulten og jeg kikker ut på den grå himmelen som ligger som et lokk over byen. Det eneste jeg hører er hjertet mitt, som slår tungt og voldsomt. Det svir i magen, det verker i skuldrene. Øynene er slitne.

Han kommer inn og smiler til meg, han jeg knapt kjenner, men som jobber her. Han setter seg ned, med beina i kors og prater. Han prater og prater, og jeg er et helt annet sted. Jeg ser han smiler og ler, men jeg gråter. Gråter hardt på innsiden. Han spør meg hva jeg skal i helgen, om jeg vil treffe han ute på byen. Jeg smiler matt og sier at jeg ikke skal ut. Han smiler stadig og spør om jeg gleder meg til sommerfesten. Jeg nikker halvveis, tror jeg, og så ringer telefonen min.

Jeg tråkker hjem i regnet. For aller første gang siden jeg var en liten jente, tar jeg ikke hetten på meg. Det regner så mye, at håret drypper. Sminken renner og jeg føler meg som ett med det tunge lokket over meg. Jeg kommer inn døren hjemme, og det er helt stille. Jeg tar av meg klærne og vrir dem i dusjen. Jeg puster ut, og det føles ut som det er første gangen jeg gjør i dag. Den natten sovner jeg også med salte kinn.

Telefonen min ringer, jeg ser på den. Trykker av lyden og orker ikke omverden. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke, hva jeg skal tro, hva jeg skal føle. Tok jeg et rett valg? Har jeg tatt et valg? Vil du virkelig være her? Snakker dusant? Elsker du meg virkelig? Er jeg med deg fordi jeg er redd for å være alene? Er jeg med deg fordi jeg tror at du er den rette? Er du den rette? Vil du kjempe for meg? Vil du bevise at vi er ment for hverandre? Vil vi kunne bli lykkelig sammen?

Jeg er slått i bakken. Jeg er bekjempet, nedbrutt og sliten. Jeg orker ikke skru på lyset i stuen, for hver krok minner meg om glede, minner meg om smerte. Jeg har kjempet mange kamper her hjemme, jeg har ledd så jeg har grått, jeg har følt meg lykkelig og jeg har grått bitre tårer. Jeg leker med tanken, er jeg ødelagt? Klarer jeg å være med noen? Kan jeg stole på noen? Kan jeg føle meg elsket igjen?

Hun sitter rett ovenfor meg. Og sier det som det er. Jeg har ikke ledd skikkelig på en måned. Jeg ser på henne og sier jeg er sliten, at jeg føler meg tom innvendig. Knekt av tanker, av redsel og frykt. Jeg sier at kanskje det er meningen at jeg alltid skal være alene, at jeg kanskje ikke kan være lykkelig med noen andre en datteren min. Hun smiler og ler litt, og sier jeg er for ung til å tenke slik. Jeg ser på henne, og kjenner at blikket mitt er trøtt.

– Men jeg føler meg så gammel, sier jeg.

Og det er sant. Jeg føler jeg har vandret på jorden i en evighet. Jeg ønsker bare å stoppe tiden, slik at jeg kan sove, slik at jeg kan ta meg en pause. Slik at jeg kan finne ut hva jeg vil, uten å knuse hjerter. Både mitt eget, og ditt.

Jeg trekker meg inn i mørket. Og noen ganger i løpet av dagen titter jeg ut i lyset for å hente energi, for å le med datteren min, for å kjenne gleden hun utstråler, og som jeg suger grådig til meg. Vi ligger på gulvet, hun og jeg. Og vi ler begge to til tårene triller. Jeg vet, helt innerst inne i meg, at jeg alltid vil være lykkelig sammen med henne.

Spørsmålet er om jeg kan være lykkelig med noen andre.

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.