Til meg selv

18 Jul

I dag fyller du 29 år. De som er eldre enn deg, synes fortsatt du er pur ung. Og selv om de kanskje har rett, føles det ikke slik. Var det ikke i går du fylte 22 år? Var det ikke nettopp du følte at livet nettopp hadde begynt, du følte deg fri, lykkelig og at hele livet lå foran deg? Du føler deg uendelig gammel noen ganger. Kanskje de hadde rett, de som har kalt deg en gammel sjel.

Det er bare én ting i livet ditt som virkelig gjør deg lykkelig. Og det er datteren din. Hun er lyset i mørket, hun er gleden og latteren som fyller hvert eneste tomrom.

Og du skammer deg ofte, fordi du ønsker å være mer enn «bare» mor. Du ønsker så mye mer. Du ønsker å være elsket av noen andre, noen som elsker deg fordi du er den du er, fordi du er den eneste ene. Du ønsker et stabilt liv, men noen ved din side. Noen som kan dele byrdene dine, noen som tåler deg på drittdager, noen som gleder seg med deg på lykkelige dager. Du ønsker deg noen som kan være stille med deg, og noen som vil dele livet med deg.

Du ønsker å gå videre i livet ditt, ikke sant? Selv om du har eid ditt eget hjem siden du var 19 år (10 år nå!), ønsker du å flytte. Du ønsker deg vekk fra hjemmet som har vært med deg i ditt livs verste nedturer, i sorg, elendighet og depresjon. Selv om du alltid føler deg hjemme der, ligger elendigheten i veggene – og derfor vil du starte på nytt. Du kjenner at du er langt borte fra det nå.

I mange år har du ventet, og vært tålmodig. Du har tenkt at dersom du bare gir det tid, tilgir og jobber med deg selv – så vil lykken finne deg også. Så vil alt falle på plass. For du ønsker egentlig ikke så mye ut av livet, som kanskje andre gjør. Det eneste du ønsker er en stabil inntekt, en frisk og lykkelig datter og en mann du kan dele livet med. En som vil dele byrdene, en som kan ta vare på deg, fordi du har tatt vare på andre så altfor lenge. En du kan krype inntil når det stormer som verst, og som kan tørke tårene dine.

Du er i et forhold nå, men nok en gang har du kanskje valgt feil. Du har funnet en som strever med å få livet sitt på plass, som jobber med sin egen sorg og som er der du var for noen år siden. Du har funnet en som ikke ønsker det samme som deg akkurat nå, men kanskje om en stund. Du kjenner at energien og gleden i forholdet renner ut som fin, tynn sand, fordi du føler deg utilstrekkelig, ikke god nok. Selv om han tar deg i hendene og erklærer at det ikke handler om deg, så hjelper det ikke. Du har fått nok av å vente. Du har fått nok av å være tålmodig og gi det tid. Du har fått nok av å se på andre som trenger din støtte, men som ikke kan være en støtte for deg når du trenger det. Du har fått nok av å ikke føle deg som den eneste ene, som om du ikke er helt den rette.

Faktum er at du i dag er 29 år og føler deg like ensom som du alltid har gjort. Du har altfor mange erfaringer med deg, egentlig. Nok til å fylle et halvt liv, i grunn. Du tenker at du i alle fall har lært av dine feil og at du aldri ønsker å gå fra noe vondt, uten å ta lærdom av det. Samtidig kjemper du en evig kamp, en kamp mot den dårlige samvittigheten over alle dårlige valg du har tatt og de konsekvensene det vil gi i årene fremover.

Men selv om du ikke er helt på plass om dagen, må du vite noen ting. Og disse tingene må du minne deg selv på hele tiden, slik at du ikke faller igjen.

Du er sterk, selv om du hater at andre sier at du er det. Selv om du føler deg svak. Du har kjempet deg igjennom et helvete eller fire, du har stått for alle valg du har tatt og reist deg igjen. Selv om du mer enn én gang har vært knust til det ugjenkjennelige. Du er en god mor. Selv om du hver dag føler deg utilstrekkelig og at du gjør og sier dumme ting. Du har en datter som er lykkelig. Som blir sett og hørt. Som får utforske verden sammen meg deg. Du løper gjennom kjøpesenteret og later som om du skal ta henne, som om det ikke var noen andre der. Du synger for henne på Bybanen, selv om du ikke liker din egen stemme.
Du er en god kjæreste, selv om du ikke føler det slik. Du er oppmerksom, kjærlig og åpen. Du klarer ikke å lyve om noen ting, selv ikke små bagateller. Du er tilgivende og rund i kantene, selv om du også har krav du ikke firer på.
Du er en god venn, en god søster og datter. Du er glad i de rundt deg, og alle er veldig klar over det.

Og nå er du 29 år, og nesten ingenting er slik du håpet på. Du føler at tiden renner ifra deg, fordi du ønsker mer av livet ditt. Du ønsker en familie og flere barn, det orker du ikke legge skjul på. Du ønsker tryggheten og stabiliteten. Eksotiske reiser og dyre biler, har aldri vært viktig for deg. Du er en idealist, som jobber deg halvt ihjel for å hjelpe barn som ikke har det bra. Alt du egentlig ønsker deg ut av livet, er trygghet og masse kjærlighet rundt deg.

Velkommen inn i det siste året i tjueårene, måtte det bli langt bedre enn det du tør å håpe på!

Advertisements

4 kommentar to “Til meg selv”

  1. benedicte79 18. juli 2015 kl. 10:24 #

    Gratulerer med dagen kjære deg!

    • froekenk 27. juli 2015 kl. 20:14 #

      Tusen takk for det, Benedicte! 🙂 🙂

  2. Karina 18. juli 2015 kl. 18:04 #

    Gratulerer så mye med dagen! Må ditt 29 år være starten på veien mot å få alt du drømmer om og mer ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: