Igjen

27 Jul

Han lukker døren, og setter seg ned, som så mange ganger før. Han ber om unnskyldning, for at han lagde en scene. Jeg stirrer på han og kjenner at jeg har fått nok. Jeg blir sint, forbanna, frustrert. Han blir stille og vurderer meg, for han kjenner meg jo egentlig ikke. Jeg lar stillheten ligge i mellom oss til den blir for ubehagelig for han.

– Så hva tenker du om det? spør han tynt.

Jeg trekker pusten og svarer han. At han er en idiot som tenker han kan forvente noe som helst av meg, spesielt siden han vet at jeg var i et forhold da kjærlighetserklæringen kom. Jeg svarer at han er helt fjern som tror at jeg på noen måte ville besvart noen som helst følelser mens jeg fortsatt var i et forhold, og at han kan være så frekk at han lager en scene foran alle fordi jeg ikke reagerte slik han ønsket.

Jeg trekker pusten, og sier til slutt at det er lavmål å prøve seg igjen bare en uke etter forholdet jeg var i tok slutt. Jeg senker stemmen, kjenner pulsen dunker hardt i kroppen. Etter jeg har sagt at det aldri vil skje noe mellom oss, reiser han seg og går ut døren. Jeg burde kanskje føle meg slem, føle meg fæl. Men jeg gjør ikke det. Han utnyttet situasjonen, rett etter han tenkte han kunne overtale meg til å velge ham.

Han tok meg for en jeg ikke er. En som kunne vært utro, en som hadde tatt sjansen på å gamble med andres følelser.

Jeg går hjem den dagen med seier i kroppen. Men bare noen timer seinere, befinner jeg meg i den samme transen jeg har gjort den siste tiden. En blanding av sorg, knust håp, følelse av å være liten, av å være utilstrekkelig. Jeg orker ikke ringe vennene mine, jeg orker ikke å fortelle. Jeg orker ikke å høre på andre analysere hva som har skjedd og at jeg er fantastisk og at det finnes så mange menn der ute.

Jeg orker ikke.

Jeg drukner meg selv i havregryn og dårlige serier. Iblant gråter jeg litt, tørker noen tårer. Iblant så ringer jeg han, bare for å høre stemmen hans. Hver gang vi prates, hver gang vi sees, blir jeg minnet på at det var riktig, uansett hvor dypt han forsvant inn i hjertet mitt.

Jeg går frem og tilbake i de samme sporene. Jeg savner han – jeg vet det er riktig å gå. Jeg vil være med han – jeg kan ikke være med han. Jeg lar tiden lege de fleste sår. Men faktum er at han det siste året har vært bestevennen min. Det er ingen jeg har delt så mange tanker, følelser, drømmer og håp med. Det er ingen som kjenner meg så godt som han. Ikke bare har jeg mistet kjæresten min, men også bestevennen min.

Jeg drar ut en kveld. Lar meg selv drukne i kameratene mine, som er der for å plukke meg opp uten å analysere og fortelle meg at det finnes bedre menn der ute. De gir meg en klapp på skulderen og sier at han var en bra kar, og at det bare ikke gikk denne gangen. De skifter samtaleemne, og lar meg være noe annet enn sorgen. Jeg ler den kvelden, og for et øyeblikk føles jeg hel igjen.

Neste dag er jeg bakfull og nedfor. Han vet det, fordi han ringer og spør om han skal komme og se en film med meg. Og bare noen timer seinere, sitter han i sofaen min, som om vi aldri gjorde det slutt. Vi deler sushibiter og han presser meg til å smake på hans. Han blander wasabi nedi soyasausen, akkurat slik han vet jeg liker det. Jeg trekker pusten, og kjenner den trygge lukten av ham. Jeg blir minnet på at det ikke kan være oss to, men at vi kan være venner. Vi ser på hverandre, uten å si et ord. Vi vet begge hva vi føler. Vi vet begge alt som er vondt, og alt som er godt. Han tar hånden min, og klemmer den. Han finner en film han vet jeg vil like, og så sitter vi der sammen. Uten å være sammen. Vi eksisterer sammen i stillhet, lider i stillhet og det gjør litt mindre vondt.

Og slik går dagene. Jeg ler til tårene triller med datteren min, og lar sorgen skylle over meg sent på kveld. Jeg våkner hver dag med en følelse av håp, når datteren min erklærer at hun er våken og at hun har sovet godt. Jeg avslutter hver dag med en vond følelse i magen. Men den er velkjent.

Det blir bedre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: