Farvel, igjen.

7 Aug

Jeg tenker meg ned i en grøft. Jeg sover ikke om natten, ikke på dagen heller. Jeg henger knapt sammen, smilene jeg klarer å gi, når aldri øynene. Det verker i hele kroppen og så sier det stopp.

Det er varmt, selv om det er natt. Han har vært med oss hele dagen, som om ingenting har skjedd. Jeg har krøpet opp i vinduskarmen, og gjemmer beina under meg. Jeg spiser havregryn med melk og ser ut på verden. Og jeg føler meg mer ensom enn noensinne.

Jeg hører han i det andre rommet. Han ville sove over. Og jeg lar fingrene gli gjennom håret, mens jeg lurer på om vi noensinne vil finne en måte å være venner på. Jeg blir sittende i vinduskarmen lenge etter jeg har spist ferdig. Jeg lar mørket på kjøkkenet og stillheten i leiligheten fylle hele meg. Jeg føler meg rolig, så uendelig rolig. Og trygg sammen med ensomheten. For her kan ingen såre meg. Her kan ingen røre meg.

Bare noen timer tidligere snakket vi sammen. Og for første gang, klarte han å være ærlig med meg.
– Før jeg endte det, tenkte du at jeg var det rette? spør jeg spakt. Men jeg vet allerede svaret. Jeg han kjent det på hele kroppen, jeg har sett det i handlingene, i øynene.

Han holder på svaret, men til slutt sier han akkurat de ordene jeg forventer. Vi var ikke rette for hverandre, den fremtiden vi en gang så for oss sammen, forsvant gradvis. Med vonde følelser, ord som ikke ble sagt og løfter som aldri ble holdt.

Jeg vrir på meg i vinduskarmen. Ser de små pinnsvinene tusle ute i hagen. En mann nede i gaten, som snakker i telefonen.  Kanskje han skal ut på byen, selv om det er midt i uken. Kanskje han bare skal hjem, utslitt etter en lang dag på jobb. Eller kanskje, bare kanskje – skal han hjem til en som elsker ham like høyt som han elsker henne. Jeg vet at det aldri var oss. Vi startet med et håp, og mange voldsomme følelser. Men det døde like fort som det kom, uansett hvor mye vi ville det skulle fungere.

Men han var feig. Han såret meg mer enn han trengte. Hadde han bare vært ærlig med meg, så hadde mange vonde følelser blitt spart.

Jeg går inn igjen i sengen, hvor han ligger og sover. Jeg legger meg ved siden av ham, men ikke inntil han. Jeg vurderer det et øyeblikk, og blir liggende og stirre ut i mørket. Jeg har hatt en halv evighet med destruktive tanker, smerte og fortvilelse. Men akkurat her og nå, innser jeg det.

Det kunne aldri blitt oss, selv om vi traff hverandre på et annet tidspunkt. Det vil aldri bli oss, selv om ideen virker fin og fornuftig. Vi bare traff hverandre på et tidspunkt hvor vi begge trengte noen, hvor ensomheten var for stor. Og i det vi fikk hverandre til å le, var vi solgt.

Jeg vet det nå. Jeg vet. Og slik kan vi gå videre.

Advertisements

2 kommentar to “Farvel, igjen.”

  1. Hanna 8. august 2015 kl. 07:57 #

    Å, du ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: