Let it go

17 Aug

– Du er min positive motpol, sier jeg.

Vi smiler til hverandre. Og jeg lesser av ett tonn med dritt. Jeg vet han setter meg høyt, jeg ser det på blikket hans, hører det mellom linjene. Han holder meg i vater, holder hodet mitt over vann. Jeg trenger ikke alltid si så mye, han bare vet det. Og med ett er jeg takknemlig over vennene mine. De som er der, uansett hvor mange dårlige valg jeg tar, eller hvor nedfor jeg er.

Jeg sover nesten ikke på en måned. Jeg vrir meg mellom lakenene, og hører stillheten hyler i ørene mine. Jeg vrir meg gjennom tankene mine, følelsene. Jeg skrur av mobilen i flere dager, lar ingen høre fra meg. Isteden opplever jeg verden sammen med datteren min. Vi oppdager små insekter, vannballonger og regnvær. Vi lar oss forbause over hvor mye rart som finnes, vi tuller til vi ler og hun rister på hodet og kaller meg «tøysemamma». Jeg holder den lille hånden hennes, og kjenner at kjærligheten holder på å eksplodere inne i meg. Vi spiser is mens vi ligger på gulvet, og later som om vi syns det er ekkelt med is. Vi mater fuglene, og så legger hun biter av brød på skoene våre. Hun kjefter på måkene som hyler og holder seg for ørene. Vi klatrer på små bergknauser og leker gjemsel i gresset.

Jeg har ikke mistet meg selv denne gangen. For første gang har jeg vært tro mot meg selv. Jeg er stolt av meg selv, mens jeg sitter i sofaen. Men når jeg legger meg for å sove, kjenner jeg ensomheten, følelsen av å være mislykket.

Mens jeg pusser tennene, får jeg en melding. En venn av en venn av en venn har bedrevet detektivarbeid i noen dager for å finne meg, for å erkjenne sin eksistens. Alt vi noensinne har utvekslet, var noen timer med latter, spøk og dårlige vitser.

Neste dag sitter hun i sofaen min og ler. Hun sier at jeg magisk tiltrekker meg menn.

– Det er verre å klare å holde på dem, parerer jeg.

Jeg vet han er gått videre. Det slo meg som en murvegg. Jeg trodde det hadde betydd mer for han, men selvinnsikten min strekker seg til at jeg er en dårlig menneskekjenner, og alltid velger feil.

Jeg svarer han, han som har vært detektiv de siste dagene, som takk for innsatsen og lar det henge i luften. For akkurat nå, om bare for et øyeblikk – tror jeg at jeg skal være sammen med meg selv. Gi slipp på fortiden, ikke la den henge ved meg som en tung, mørk sky. Jeg skal sette pris på meg selv, ta vare på meg selv. Og mest av alt – nyte alt det vidunderlige gode jeg har i livet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: