Hun husker

26 Oct

Hun husker det forsatt, hvor magisk den første snøen var. Spesielt om kvelden, for da ble verden så uendelig stille og det føltes ut som om hun var den eneste i hele verden. Da pleide hun å legge seg ned i snøen, og kjenne hvert eneste snøfnugg fordampe på den varme huden hennes. De små barnefingrene gravde seg ned i snøen, helt til de ble kalde og stive. Da pleide hun å løpe inn igjen, og betrakte snøen videre gjennom snøen.

Hun husker det fortsatt. Hvor uendelig fremmed verden plutselig virket. De hadde flyttet til en ny by, og alt var annerledes. Det luktet til og med fremmed. Siden hun allerede hadde følt seg ensom i flere år, følte hun seg tryggest på avstand. Betraktende og avventende. Noen ganger kunne hun bli revet med, og la sin egen latter blande seg inn med barnelatteren som ljomet i gatene. Noen ganger løp hun så fort at det føltes som om beina skulle falle av. Andre ganger lo hun så mye at hun fikk vondt i kinnene.

Hun husker det fortsatt. At hun på alvor begynte å føle seg annerledes. Hun trodde det var synlig for alle, så hun spilte på det hver eneste dag. Hun lagde latter i hvert eneste rom hun befant seg i, hun lot andre kalle henne klassens klovn, hun lot alle bli blendet. Og på den måten, var hun sikker. Ingen kunne egentlig gjennomskue henne.

Hun husker det fortsatt, hvordan byrden føltes tyngre for hvert eneste år. Hun begynte å føle seg sliten nå, sliten av latteren, av smilene, av fasaden. Frykten for å virkelig bli sett, drev henne likevel videre. Tankene ble tyngende, følelsen av at ingen virkelig kjente henne. Selv for familien holdt hun show, uansett hvor sliten hun var. Men noen dager. Bare noen – så var gleden og lykken så altoppslukende, energigivende og vidunderlig – at hun klarte litt til.

Hun husker det fortsatt, hvordan hun satt på terrassen pakket inn i tepper og undret seg over hvor årene hadde gått. Hvordan hun hadde forstått hvorfor man kaller det å få hjertet knust, fordi det nettopp føltes akkurat slik. Hun dro håret sitt bakover og lo litt, følte seg noen erfaringer rikere. Jeg er på vei til å bli voksen, tenkte hun lettet. Når jeg blir helt voksen, vil jeg føle meg mer hjemme, da vil jeg føle meg mindre fremmed i verden, tenkte hun.

Hun husker enda hvordan hun luktet, akkurat i det hun så verdens lys for første gang. Hun husker enda den overveldende kjærligheten, alle de våkne nettene og alle de enorme følelsene som måtte gjøres plass til. Hun husker fortsatt hvor uendelig stolt hun var for å få en nydelig datter. Men hun var ofte våken, og bekymret seg for fremtiden. Ville datteren føle seg like ensom, som hun selv hadde gjort? Ville hun være like tynget og overveldet av den, som henne?

Hun husker det fortsatt, hvordan de små barnehendene til datteren hennes, knep ned i snøen. Hvordan hun lente hodet bakover for å kjenne snøfnuggene på nesen sin. Hvordan den lille jenten lo høyt og forsøkte å fange hvert eneste snøfnugg. Hun husker selv hvordan det føltes at verden var et magisk sted, hvordan alt måtte utforskes og oppdages. Og hun smiler, fordi datteren hennes synes alt er så vidunderlig.

Og nå. Vet hun at hun ble voksen for lenge siden, og at hun enda føler seg annerledes. Men hun vet også at hun aldri vil føle seg annerledes. Hun smiler ved tanken, fordi hun vet hun er heldig. Fordi hun har så mange verdifulle mennesker rundt seg og fordi hun endelig vet at man aldri kan bli definert basert på den som elsker deg. Hun vet at selv om livet kan være så ulidelig vanskelig iblant, så vil det alltid bli vidunderlig skjønt igjen.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: