Archive | februar, 2016

Jeg fant deg, endelig.

23 Feb

Det er først nå jeg husker hvordan det egentlig var. Det er nå jeg innser at alt annet i mellom har vært håp, fantasier og middelmådig. Det er nå jeg innser hva jeg har savnet, hvordan jeg har savnet det og hvordan det føles å kickstarte hjertet flere ganger daglig. Det er nå jeg husker hvordan sommerfuglenes vinger kjennes mot innsiden av magen, hvordan kinnene føles etter en hel dag med mange smil. Det er nå jeg husker hvordan det er å føle seg vektløs, vektløs under et beundrende og forelsket blikk.

Jeg er så inderlig, håpløst, voldsomt, altoppslukende, på knærne, hodestups forelsket.

Og når jeg tenker på avstanden som har vært mellom oss. At vi det siste året nesten konstant har befunnet oss i umiddelbar nærhet av hverandre. At vi nok har passert hverandre hver dag, uten å egentlig treffe hverandre. At det var tilfeldigheter som gjorde at jeg snublet over deg, mens jeg forsøkte å finne ut av alt annet. At alt annet i livet mitt, plutselig føltes så feil – og du føltes så rett. At vi har vært fremmende, og så plutselig ligger vi helt inntil hverandre, og jeg drukner i de mørke øynene dine. Og jeg sovner nesten hver eneste kveld i armene dine, og det føles som om jeg alltid har ligget der. Som om armene dine var laget for meg.

Vi ler sammen, vi ler til tårene triller. Vi ler bak kjøleskapsdøren og vi ler mens vi er naken. Vi ler i dusjen og vi ler på kinoen. Jeg forteller deg at jeg tror vi har det gøy med sammen uansett hva vi gjør, og du ser på meg stille med de mørke øynene dine.

– Det tror jeg du har rett i, sier du.

Og så tar du ansiktet mitt mellom hendene dine og kysser meg. Dypt og inderlig.

Noen kvelder er vi mer alvorlige. Jeg forsøker å gi deg litt av smerten min, og vil vise deg de andre sidene mine også. Men du blir. Du stryker vekk håret mitt og kysser meg ømt og stille. Tiden står stille med deg. Og verden holder pusten når du ser på meg, som et drag av spenning som slår gjennom jorden.

Veggene her hjemme fylles igjen av latter, og de vonde minnene og spøkelsene forsvinner inn i skyggene og for en liten stund så glemmer jeg alt. Vi gir hverandre high fives og klager på at vi aldri klarer å se en hel film sammen.

Du tåler alt. Du tåler flyktigheten min, du tåler intensiteten min. Du tåler skyggene mine, spøkelsene mine. Og midt på natten en gang, lover du meg at du aldri vil svikte meg på den måten jeg har blitt sviktet på før. Jeg holder pusten, fordi jeg innser at du kanskje kan være han. Kanskje du kan være den eneste ene.

Jeg har ikke latt deg treffe jenten min enda, og det respekterer du. Istedenfor sniker du deg inn om kvelden og ut om morgenen. Når jeg har vært inne hos henne midt på natten og sniker meg opp i sengen igjen og kryper inntil deg, sier du søvnig at jeg er flink og at du hører kjærligheten min i stemmen når jeg snakker til henne. Det er da jeg innser det, helt plutselig, helt endelig.

Jeg vil bli din.

Jeg fant deg, endelig.

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.