Arkiv | mars, 2016

Hun.

21 Mar

Hun snakker om han, akkurat den dagen han fyller år. Hun forteller meg at pappaen hennes holdt foten hennes da hun var liten og at han er veldig glad i henne. Jeg smiler varmt til henne og sier at pappaen hennes ble så inderlig glad da hun kom ut av magen min og ville kose med henne hele tiden.

– Men pappaen min er syk, sier hun. Han må bo et annet sted.

En dag snubler jeg over esken jeg har med ting etter han, han som er faren til barnet mitt. Jeg lovde meg selv å spare alt som kan bety noe for henne. Tegn etter den kjærligheten vi delte, et symbol på hvordan hun ble til. Jeg sitter på kanten av sengen og leser. Hvert eneste ord er lest hundre ganger før. Hvert eneste ord er grått over, skreket over, sørget over. Den delen av livet mitt virker så fjern og så ukjent nå. Den delen av livet mitt er tilbakelagt, ferdig sørget, over og ut. Jeg har gått videre, på alle mulige måter.

Jeg tørker tårene mine. Og tenker videre alle tankene jeg har tenkt før. At hun fortjener så mye mer. Vi snakker ofte om han, hun og jeg, men jeg føler innerst inne at han ikke lever lenger.

Hver dag forsøker jeg å leve med fortiden. Jeg forsøker å integrere den i historien vår, i historien hennes. Men hjertet mitt er gått videre, og jeg er lykkelig. Så inderlig, altoppslukende lykkelig.

Noen ganger tar jeg meg selv i å få dårlig samvittighet. Tenk når hun blir eldre, hvordan vil hun føle det da? Hvordan vil det være for henne å vite at pappen hennes fins der ute et sted? Vil hun være sint på meg? Vil hun hate han, fordi han valgte et annet liv? Vil hun føle utilstrekkelig, sorg eller ensomhet?

Vil hun noen gang få se han?

Jeg pakker ned alt i esken igjen. Brevene med kjærlighetserklæringer. Kortene med unnskyldninger. Boken med forklaringer. Lappen med diktet. Og forlovelsesringen min. Den det står Din for alltid, i.

Og jeg håper at hun vil forstå. At hun en vakker dag, vil klare å akseptere at det ble som det ble. At hun var ønsket og elsket fra øyeblikket vi visste hun eksisterte. At han ikke maktet å leve livet, slik vi alle ønsket han ville klare. At hun likevel er viktig og elsket. At hun er nok ,mer enn nok faktisk. Og at hun er den mest vidunderlige jenten i manges øyne. Jeg håper – at hun vil forstå at det ikke handlet om henne, men at det var andre ting i livet hans som dro han vekk fra henne.

Jeg håper.

 

 

Tenk hvis.

2 Mar

Vi passer ikke inn der, du og jeg. Bak fine servietter og hundre små retter servert på stein og bunter av høy. Vi later som vi skjønner hva kelneren sier, og når han er gått, ler vi sammen bak vinglassene våre. Når vi er ferdige der, løper vi i regnet og finner en liten mørk bule. Vi slenger i oss noen shots fordi vi trenger å roe nervene etter en haug med altfor fin mat, servert med brent høy og svidd gjær.

Det er som om tiden går sakte for et øyeblikk, for mine øyne treffer dine, og jeg kunne umulig vært lykkeligere enn jeg er akkurat nå, her med deg. Jeg blunker raskt bort noen truende tårer, fordi jeg ikke vil uroe deg. Jeg tvinner fingrene mine i dine, og alt annet rundt oss er en tåke. Ubetydelig og lavmælt. Det er bare oss. Vi to.

Vi kommer hjem til meg. Danser inn døren, høy på livet og ør i toppen av shottene. Du tar på meg brillene mine og kysser meg ømt. Jeg blir nervøs og slår blikket ned, mens jeg forsøker å ta brillene av.

– Jeg syns du er så fin med brillene dine, sier du.

Men jeg vet at du ser jeg er sliten. Jeg vet at du vet at hodepinen er der igjen. Jeg ler det bort og spør om vi ikke heller skal være naken. Du sier at man kan se toppen av Ulriken fra sengen min, og konstanterer at ikveld er den blå. Du ser stille på meg og spør om jeg vil se på Ulriken med deg. Jeg ler og spør om du er en romantiker. Men i det jeg legger meg i armene dine og ser på den rare, blå masten – føler jeg meg så uendelig lykkelig. Som om alle puslebitene plutselig faller på plass. Som om det mørke tomrommet i meg fylles, del for del.

Vi sovner slik, du og jeg. Og når jeg våkner midt på natten, holder du fortsatt fast i meg. Og masten lyser fortsatt blått. Jeg kikker ut, på det samme vi så på noen timer tidligere.

Tenk hvis – dette bare eksisterer i hodet mitt. At jeg nok en gang lar meg bli dratt med i stormen av følelser. Tenk hvis – du ender opp med å være som de andre, nok et dårlig valg jeg ikke klarte å se. Tenk hvis – du knuser hjertet mitt, endelig og totalt – og jeg blir stående igjen med det mørke tomrommet og en uendelig masse med knuste drømmer. Tenk hvis – det vil være alt jeg tåler. At jeg vil knekke under vekten av sorgen, av tåpeligheten, av skammen og følelsen av utilstrekkelighet. Tenk hvis – hjertet mitt ikke tåler dette enda en gang.

En kveld blir alt annerledes. Jeg blir tvunget til å fortelle deg noe jeg har båret med meg, skammen min. Min mørke hemmelighet. Jeg vrir meg og lurer på om du tenker annerledes om meg. Om du føler annerledes for meg. Jeg finner ikke ordene, så jeg tar hånden din og legger den mot hjertet mitt.

– Her, kjenn. Jeg er så redd, så inderlig redd. Tenk hvis… Tenk hvis du ikke tåler dette, hvisker jeg.

Jeg føler meg mer sårbar enn noen gang. Jeg har latt deg få tilgang til det vondeste, det innerste. Du lar hånden din hvile på hjertet mitt mens du ser på meg med de mørke, uendelige øynene dine. Jeg forsøker å se vekk, men du henter blikket mitt tilbake. Så kysser du meg. Lenge. Og den natten sovner vi tettere enn vi har gjort tidligere.

Tenk hvis – du viser å være den eneste ene. At du viser deg å være den jeg skal dele livet med. At du viser deg å være den jeg skal stå stille med, den jeg skal le med, krangle med, gråte med. Tenk hvis du er den jeg skal sitte på terrassen med og stirre på solnedgangen i stillhet. Tenk hvis du er den jeg skal løpe nedover flyplassen med, med barn og kofferter på slep. Tenk hvis du er den som vil holde hånden min og støtte meg, slik jeg vil støtte deg. Tenk hvis du vil velge meg, og dele alt som er vondt og alt som er godt. Tenk hvis du vil være lykken og dele alt som livet vil servere oss.

Tenk hvis.

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.