Hun.

21 Mar

Hun snakker om han, akkurat den dagen han fyller år. Hun forteller meg at pappaen hennes holdt foten hennes da hun var liten og at han er veldig glad i henne. Jeg smiler varmt til henne og sier at pappaen hennes ble så inderlig glad da hun kom ut av magen min og ville kose med henne hele tiden.

– Men pappaen min er syk, sier hun. Han må bo et annet sted.

En dag snubler jeg over esken jeg har med ting etter han, han som er faren til barnet mitt. Jeg lovde meg selv å spare alt som kan bety noe for henne. Tegn etter den kjærligheten vi delte, et symbol på hvordan hun ble til. Jeg sitter på kanten av sengen og leser. Hvert eneste ord er lest hundre ganger før. Hvert eneste ord er grått over, skreket over, sørget over. Den delen av livet mitt virker så fjern og så ukjent nå. Den delen av livet mitt er tilbakelagt, ferdig sørget, over og ut. Jeg har gått videre, på alle mulige måter.

Jeg tørker tårene mine. Og tenker videre alle tankene jeg har tenkt før. At hun fortjener så mye mer. Vi snakker ofte om han, hun og jeg, men jeg føler innerst inne at han ikke lever lenger.

Hver dag forsøker jeg å leve med fortiden. Jeg forsøker å integrere den i historien vår, i historien hennes. Men hjertet mitt er gått videre, og jeg er lykkelig. Så inderlig, altoppslukende lykkelig.

Noen ganger tar jeg meg selv i å få dårlig samvittighet. Tenk når hun blir eldre, hvordan vil hun føle det da? Hvordan vil det være for henne å vite at pappen hennes fins der ute et sted? Vil hun være sint på meg? Vil hun hate han, fordi han valgte et annet liv? Vil hun føle utilstrekkelig, sorg eller ensomhet?

Vil hun noen gang få se han?

Jeg pakker ned alt i esken igjen. Brevene med kjærlighetserklæringer. Kortene med unnskyldninger. Boken med forklaringer. Lappen med diktet. Og forlovelsesringen min. Den det står Din for alltid, i.

Og jeg håper at hun vil forstå. At hun en vakker dag, vil klare å akseptere at det ble som det ble. At hun var ønsket og elsket fra øyeblikket vi visste hun eksisterte. At han ikke maktet å leve livet, slik vi alle ønsket han ville klare. At hun likevel er viktig og elsket. At hun er nok ,mer enn nok faktisk. Og at hun er den mest vidunderlige jenten i manges øyne. Jeg håper – at hun vil forstå at det ikke handlet om henne, men at det var andre ting i livet hans som dro han vekk fra henne.

Jeg håper.

 

 

Advertisements

2 kommentar to “Hun.”

  1. Camilla 22. mars 2016 kl. 19:57 #

    Elsker hvordan du skriver!

    • froekenk 24. mars 2016 kl. 18:56 #

      Tusen takk for veldig fine ord!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: