Hva nå?

10 Jun

Jeg sitter krøllet sammen i stolen. Lar fingrene gli over saueskinnet. Drikker rett fra kartongen og priser meg lykkelig for skummet melk. Og deg. Alltid deg.

Vi har nettopp hatt en lengre diskusjon om krydder, og jeg erklærer meg inkompetent, siden jeg strengt tatt ikke kan lage mat. Vi ler og gir hverandre en high five. Og plutselig sier du det.

Jeg elsker deg, jeg.

Jeg ser på deg og lurer på om det er high fiven eller fordi jeg ikke kan lage mat. Før jeg sier noe annet, svarer jeg at du virkelig bør vite at jeg faktisk ikke kan lage mat. Du ser på meg og ler og begraver hodet ditt i puten.

Du mente det, tenker jeg.

Gjør du? spør jeg.
Ja, jeg gjør visst det, sier du.

Jeg elsker deg også, jeg.

Vi lar det blir med det. For plutselig så reiser du. Og jeg kjenner for første gang at jeg er med noen jeg virkelig stoler på. Selv når jeg sitter med en lett bris, alene i kurvstolen min og drikker skummet melk rett fra kartongen.

Bekreftelsen kom da du sa at du var glad i både meg og henne. Selv om du var på guttetur, hundrevis av kilometer unna, og sannsynligvis brisen. Men du tenkte på meg – og på henne – før du la deg.

Når du kommer hjem, står jeg og henne på flyplassen og venter. Selv om det er fryktelig mange år mellom meg og henne, kjenner vi begge på forventningene og nervene. Hun kaller deg «sin», og jeg kaller deg «min». Men du er begges, og det vet du så inderlig godt.

Du er akkurat den samme når du returnerer, og på kvelden ligger vi på gulvet sammen og prater og ler helt til vi sovner. En gang på natten vekker du meg og vi ler sammen, søvndrukken og i ørsken.

Du drar igjen. Og jeg sitter på et tak, i en annen verden og ler med noen av dem som har sett meg på mitt verste, og mitt beste. Jeg føler meg så uendelig lykkelig. Kan det være sant? Kan du være sann? Jeg forsøker å ikke prate så mye om deg, i tilfelle du ikke er ekte. I tilfelle jeg tar feil igjen.

Men innerst inne vet jeg. Du er ekte, du er virkelig. Du gir meg håp, og lar meg drømme. Jeg drømmer om en fremtid med deg, jeg drømmer om flere barn, et hjem, en familie. Jeg drømmer om sene kvelder med like mye latter som vi alltid har mellom oss. Jeg drømmer om vanskeligere kvelder hvor vi er uenige, jeg drømmer om løsninger. Om grå hår og voksne barn og deg. Jeg drømmer om en fremtid. Med deg. Deg.

Du er her igjen. Og jeg er like lykkelig. Selv om fortiden i blant hjemsøker meg, og at jeg iblant våkner på natten, svett av mareritt og elendighet – så våkner jeg like lykkelig. Like lett.

Og ensomheten. Han har ikke vært her på lang, lang tid.

 

Advertisements

2 kommentar to “Hva nå?”

  1. Anne-Helene 16. juni 2016 kl. 20:18 #

    For en vakker tekst med håp og nærvær! ❤

    • froekenk 30. juni 2016 kl. 17:21 #

      Takk for vakre ord! ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: