Ensom

5 Feb

Et øyeblikk, mens jeg går ved din side, en gang på kvelden, mens det duskregner og er helt stille ute, føler jeg med ett gammel.

Kanskje det er fordi jeg har gått ned disse gatene så mange ganger før. Jeg løp i dem som liten, sjanglet i dem som ung voksen, tørket tårer i dem, holdt barnet mitt i hånden i dem og nå går jeg her og føler meg komplett.

Jo eldre jeg blir, jo flere tanker, minner og følelser må jeg gjøre plass til. Jeg tenker ofte tilbake på hvordan jeg var før, hvordan jeg følte meg som liten jente – annerledes og så uendelig ensom.

Ensomhet er den eneste konstante følelsen i livet mitt. Jeg har ikke alltid følt meg elsket, eller tatt vare på. Jeg har ikke alltid følt meg lykkelig, eller ulykkelig. Jeg har ikke alltid kjent på gleden, eller sorgen som i perioder nærmest har slukt meg hel.

Men ensomheten, den har alltid vært der, på sett og vis.

Jeg var ikke voksen engang, da jeg innså at vi mennesker er alene. Vi er så veldig alene. Tankene vi kan holde hemmelig, minner vi aldri ytrer, følelser vi aldri setter ord på. Noen ganger føler vi oss mindre alene, fordi vi føler oss sett, elsket og forstått. De fleste av oss som er heldige nok til å føle oss som en del av noe, som en familie, et forhold, et vennskap, en uventet relasjon – vil kanskje være uenige med meg.

Jeg har ofte følt at ingen kjenner meg helt, ikke hundre prosent. Både familien min, mannen min, vennene mine, kolleger beskriver meg og definerer meg annerledes enn jeg selv ville gjort. Noen ganger skaper de forventninger med beskrivelsene av meg – som at jeg er «sterk», «modig», «morsom». Og like mange ganger har jeg snublet ned i det svarte hullet mitt, fortvilet over min evne til å ikke innfri andres forventinger om meg.

Det er noen år siden jeg godtok at jeg på sett og vis alltid vil være alene. At alt ved meg ikke kan deles, byrden jeg ofte føler er min alene, uansett om noen elsker meg så høyt at de ønsker å dele vekten av den.

Jeg tenker i neste øyeblikk, når duskregnet stopper og du klemmer hånden min hardere, at for det aller meste føler jeg meg ikke ensom lenger, og at selv om vi mennesker på sett og vis alltid er alene, så føler jeg meg aller minst ensom med deg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

eksfruer

Om livet sammen med lille frøken.

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om livet sammen med lille frøken.

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om livet sammen med lille frøken.

Om livet sammen med lille frøken.

%d bloggers like this: