Arkiv | Oppussing RSS feed for this section

Superuke!

16 okt

Vel, det kommer seg mer og mer.

Nå føles det ikke som om jeg kveles her hjemme. Det gikk fra dette kaoset (med terrassesofa, ting som skal i boden og eksen sine ting):

image

Til dette:

image

image

Plutselig husket jeg at stuen min er nokså stor!! Og det resulterte igjen i dette:

image

Der mangler bare noen freshe puter og en diger lyslykt som gjemmer seg i stuen. Men det får vente til våren. Kanskje jeg tilogmed gidder å trøkke noen blomster nedi blomsterkassene.

image

Ellers går dagene i en fei. Gråten satt i halsen da jeg innså at det bare er halvannen uke til Frøken begynner i barnehagen.

image

Og hun som synes det er gøy og leke med matvarer fremfor leker, liksom. Barnehagen?!?!

Jeg har kommet i gang med treningen igjen, etter den sykdomskulen slo meg helt i bakken. Og det var faktisk tyngre i dag, enn første gangen på trening etter 19 måneders inaktivitet. Men det gikk. Selv om jeg trodde jeg skulle dø, da den spretne zumba-instruktøren kommanderte enda mer trøkk fra oss.

image

Så nå bare gleder jeg meg til helg! Frisørtimen er booket, selvbruningen står klar (haha, jeg er snøhvit!) og jeg vet allerede hva jeg skal ha på meg til helgens festivas og reunion med gjengen.

Høst og oppussing

13 okt

Nå begynner endelig ting og komme mer på plass her hjemme! Verdens snilleste kamerat har lagt flisene på terrassen og jeg er helt ferdig led å male vegger! Klapp på skulderen til meg selv, siden all maling har foregått etter leggetid for Frøken. Nå gjenstår «bare» å male lister (det er treigt kosearbeid) og bytte ut døren til Frøken i en mer solid og lyddempende variant.. Kvelden skal brukes til å vaske flisene, for de er jo egentlig mye mer mørk enn hva det ser ut til på bildene.

image

image

Så straks foreldrene mine er hjemme, får jeg hjelp til å få den jæ*** terrassesofaen som har stått og støvet ned i stuen i over 2 måneder. Så blir det høstrengjøring, fjerning av eksen sine ting og til slutt: avslapning uten å føle at kaoset kveler meg.

Ellers går dagene i kos og lek med Frøken, og oppussing på kveldene. Ja, pluss litt sosialt samvær hvor jeg legger malekosten på vent og en del telefonsamtaler med venninner.

image

image

Den kommende uken skal kaoset i hjemmet vekk, og så skal jeg bare glede meg til lørdagen. Da skal «flokken» samles! Vi er tre venninner og to kamerater som har vært en gjeng lenge, men vi har fått et nydelig tilskudd til flokken – da jeg opererte som Kirsten Giftekniv for noen år siden – og det resulterte i giftemål og barn.
Jeg har barnevakt hele natten, så håret skal slåes ut og mengder med vin skal inntas. G L E D E R meg, sånn i tilfelle noen lurte.

Nå sjekker jeg ut for kvelden. Vask av terrasse, julebrus og en film står på agendaen for resten av dagen.

Timing og levende helvete.

4 okt

Jøss. Jeg har nettopp mistet en uke av livet mitt, føler jeg.
Forrige tirsdag løp meg og Frøken og kjøpte maling til soverommet mitt, siden det er det eneste rommet som ikke har blitt malt det siste året (…). På kvelden startet jeg med friskt mot, men kjente nokså kjapt at det var ingen energi å hente.

Og så ble jeg syk. Grisesyk, om jeg får si det selv. Var for kjapt ute hos legen og fikk ikke påvist noe. To feberfulle og vonde dager etterpå hevet legen øyebrynene over formen min og gav meg antibiotika etter hun sjekket blodprøven.

Så det er stort sett hva jeg har bedrevet. Halsbetennelse, masse feber og vanvittige hodepiner.

Ellers er det litt opp og ned om dagen. Jeg forsøker å holde humøret oppe (noe som går greit så lenge Frøken er våken), men det er ikke til å legge skjul på at det fortsatt er tøft å være alene. Ikke som alenemor (det er tøft altså, men utfordringer er jeg blitt vant til etterhvert), men som bare.. meg. Å måtte ta alle avgjørelser alene, at stort sett hver kveld tilbringes bare i mitt eget selskap og at jeg kjenner at jeg lukker meg inne i meg selv.

Forrige gang jeg avsluttet et forhold, var det en lettelse. Jeg kunne plutselig puste fritt og føle at jeg ble meg selv igjen. Det gleder jeg meg til, å finne tilbake til den jeg er. For jeg er jo ikke så aller verst, i grunn. Men jeg skal heller ikke legge skjul på at det føles som om jeg mangler høyrearmen min. At det er et stort, sort hull inni meg – et tomrom som jeg ikke helt vet om jeg klarer å fylle igjen.
På mange måter savner jeg han. Samtidig som jeg også vet at jeg ikke orker å gå tilbake til usikkerheten og alt annet som ikke stemte.
Jeg skulle ønske at jeg ikke var så glad i han som jeg er. Da tror jeg ting hadde blitt lettere. Nå henger han ved meg i alt jeg gjør, og selv det å skulle gå på kino med en kamerat føles nesten feil. Tenk hvis han tror at jeg har gått videre?
Om det er fordi jeg ikke vil såre han slik han har såret meg, det vet jeg ikke. Kanskje det bare er fordi han satt i ryggmargen min. Jeg elsket han med hver eneste fiber i kroppen min. Han var den eneste som eksisterte for meg.

Og så får jeg helt plutselig muligheten til å få noen timer «fri» på kvelden samme dag. Sender optimistisk ut tekstmeldinger om hvem som blir med på noe gøy. Og selv om jeg skjønner det er kort frist, og at mange av vennene mine har sine egne familier – gjør det likevel vondt å lese «ikveld vil jeg bare tilbringe litt kvalitetstid med mann og barn». Det knyter seg i magen. For det er jo det jeg aller helst vil også. Sånn innerst inne. Og selv om jeg unner vennene mine hele verden og litt til – så blir det bare en vond påminnelse av hva jeg har mistet.

Så jeg fortsetter i kjent stil – jeg pusser opp. En av mine beste kamerater holder på å fikse opp terrassen min.

image

Og jeg maler soverommet mitt.

image

Så leiligheten ser helt bombet ut, og imorgen formiddag kommer eks-svigermor på besøk for å se Frøken. Istedenfor å finne frem vaskekost og bøtte, skriver jeg på bloggen og synes forferdelig synd på meg selv.

image
(Frøken har trøkket inn altfor masse fiskekake)

Jeg skal slutte å klage altså, jeg har den største gevinsten i verden i form av en liten pike. Jeg vet det.
Det gjør bare så veldig vondt iblant.

Amok, sa du?

7 aug

Kjærlighetssorgen min (som jeg finner det vanskelig og spøke om enda, naturligvis) – har utløst en pengeforbruk jeg knapt tør og tenke på.

Det blir jo ingen ferie i år likevel… Så da bruker jeg heller pengene, enn å se dem som en hånlig påminnelse på alt som ikke ble.

Jeg mener det.. Et tonn med klær, hårprodukter, smykker, serier på dvd, interiør, klær til Frøken, videokamera, Dolce Gusto-maskin, rullegardiner og… maling.

image

Ved hvert brudd pusser jeg tydeligvis opp. Da eksen min flyttet ut for over 5 år siden, malte jeg alle rom og kjøpte en halv leilighet i møbler (han stakk jo av med halvparten..). I desember da Mannen og jeg brøt første gang – ble stuen fikset. Og nå når det ble endelig.. Har gangen og kjøkkenet blitt malt.

Det er jo bare en måned siden jeg fikk byttet ut alle vinduer og skiftet ut alt det elektriske. Råtne, trekkfulle vinduer og ledninger fra 60-tallet dynket i tjære – forsvant.

image

Jeg har aldri unnet meg selv noe særlig. Jeg var heltidsstudent med to-tre jobber i seks år – siden jeg kjøpte min første leilighet da jeg var nitten og oppgraderte rett før jeg fylte tjueen. Da tillater ikke økonomien særlige sprell.

Men dette er konstruktivt. Det er i alle fall det jeg sier til meg selv.
Jeg føler jeg fornyer livet mitt, meg. Prøver febrilsk og gi slipp på mye av det gamle. Vil ut og videre. Vekk fra vonde minner og enn så lenge døyve de gode. De utløser bare et enda større savn.

Selv om det akkurat nå innebærer mye banning over å tilpasse rullegardiner vinduene mine, maling i håret og et hjem i total kaos.

Kanskje jeg finner roen, eller kanskje jeg bare drukner sorgen min i nye ting. Det spiller ingen rolle, akkurat nå.

Men jeg tar gjerne imot tips til andre måter og komme seg igjennom kjærlighetssorgen på.

Jeg kan jo ikke tappe sparekontoen fullstendig heller.

Tilskudd til barnerommet

6 apr

Altså, har ikke jeg en snill mamma, så vet ikke jeg! Hun er superkreativ og elsker eventyr, så hun rotet frem noe stoff, gullknapper og en gammel klassiker – og vips – så har Frøken fått et helt spesielt «Prinsessen på erten»-bilde av mormoren sin!

image

Den ene av storebrødrene mine er også en sånn eksentrisk, kreativ sjel. Leverte et blankt lerret til han for månedsvis siden og det er fortsatt like tomt. Treighet er tydeligvis en last som følger med på kjøpet.. Sånne ikke-kreative sjeler som meg forstår bare ikke at man ikke kan være kreativ hele tiden…

Jaja, et steg nærmere et stykk ferdig barnerom! Vil jo selvfølgelig slenge ut litt skytebilder etterhvert….

Home sweet home

2 apr

Etter min mening, så er et hjem et evig prosjekt. Uansett hvor lite det er, er det alltid noe man vil endre på, fikse, ordne, rydde, male, skru og så videre, og så videre.
Mitt hjem er ingen unntak! For å være ærlig, synes jeg at listen bare blir lenger og lenger etter hvert som tiden går. Snart skal for eksempel alle vinduene skiftes. Sure penger, men høyst nødvendig. Og så burde jeg strengt tatt skifte ut ALT det elektriske.. Fjoh.

I mellomtiden trøster jeg med andre godsaker, som et lite kjøkkenbord til selve kjøkkenet (spisebordet til stuen kjøpte jeg i januar…). Endelig fant jeg et lite og praktisk nok som falt i smak.

7058770124993

Er pinadø ikke ofte jeg havner på Bohus, altså. Men det er jammen tidsbesparende å speide ut alternativer hjemme på nett, og heller sjekke dem ut live når avgjørelsen er tatt. Men det er surt å vente på det i ukesvis, kontra IKEA hvor du bare lesser det inn i bilen og ferdig arbeid.

Nå sitter jeg og lager lange lister på kveldstid over gjøremål her hjemme – når Frøken (endelig) sover – og drømmer meg vekk. Noen må snart stoppe meg, hehe.

Nyttårsshopping..

2 jan

Jeg som aldri pleier og ofre noe oppmerksomhet til all reklamen som ramler ned i postkassen.. Men i dag, dere…

image

Sånn. Der fant jeg spisebordet som jeg har sett for meg i åresvis. Nå blir utfordringen å finne stoler som jeg kan leve med..

Nå er liksom de første månedene i året alltid de verste regningsmessig, så timingen kunne vel vært bedre.. Men dette er et sånt bord som jeg aldri hadde klart å glemme og som sikkert ikke hadde vært å finne om noen måneder.

Sånn, der var dagens rasjonalisering unnagjort og bordet skal betales imorgen.

Opp og avgjort.

eksfruer

Om den kaotiske hverdagen vår

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om den kaotiske hverdagen vår

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om den kaotiske hverdagen vår

Om den kaotiske hverdagen vår