Arkiv | Statusoppdatering RSS feed for this section

8 måneder

1 jul

Jaja, da var Frøken bikket åtte måneder.

image

Vekt: 9480 gram
Lengde: 72,5 cm

Tjukk og lang, den deiligste kombinasjonen i babyverden. Helsesøster ble imponert at vekten bare fortsatte og stige, til tross for at lille Frøken allerede har krøpet i 1,5 mnd og reist seg opp i 1 mnd. Klarer på egenhånd (med en sikkerhetsvakt hakk i hæl) og klatre opp alle 16 trinnene hos mormoren og morfaren sin. Hun fyker rundt, den lille bollen.

Frydehyler mens hun kryper så fort hun kan, når jeg kommer med jakken hennes eller sier vi skal skifte bleie. Hun lager grimaser til oss, og ler godt av seg selv etterpå.

Tulleler, oppmerksomhetshoster og bruker gråt/sutring bevisst for å få det som hun vil.

Det blir bare tydeligere og tydeligere for meg – hvilken sterk personlighet hun er. Helsesøster bekreftet at hun lå langt foran når det kom til både motorikk og sosiale evner. Det varmer jo et mors hjerte.

Både meg og Mannen er stå, egenrådig, bestemt. Men da vi var babyer, var vi rolige, føyelige og tilfredse… Så hvor Frøken har den stålviljen fra, kan man jo bare undre seg på. Kanskje hun hoppet rett frem til egenskapene hun er ment til å ha.

Og jeg sitter igjen med masse tanker. Om hvor tiden ble av. Om at alt det vonde og slitsomme de første månedene svinner litt hen i minnene, og jeg nesten savner når hun var en liten tynn prikk, som elsket å sovne i mammas armer. Men for all del.
Jeg syns det er så kjekt for hver nye milepæl, og det er deilig med en baby (eller liten pike, føles det som) som endelig er over frustrasjonen, fordi hun kommer seg der hun vil og som oftest klarer å gjøre seg forstått.
Og aller mest; jeg synes det er deilig at vi er ute av den vonde søvn-sirkelen som torturerte både meg og henne.

Nå er det bare fire måneder til hennes første bursdag, og jeg kjenner svetten siler bare jeg tenker på å skulle være så husmor.. Bake kaker og stelle i stand til bursdagsfeiring. Hahah. Jeg får vel begynne og øve meg.

Det må vel bli kvinnfolk av meg også.

Reklamer

Oppdatering

28 jun

I går og i dag blir det en tur på sykehuset. Ingen er akutt syke, men det har dukket opp noe som må finnes ut av.

image

Året som var

30 des

Oh lord. Dette året har vært det lengste og korteste i hele mitt liv, det aller beste og det aller verste. Det kan vel oppsummeres ganske kort og greit, vil jeg tro. Mesteparten av året var jeg gravid, og resten.. Det husker jeg ikke så mye av, gitt.

Januar:
Meg og Mannen hadde bestemt oss for å prøve å få barn en fuktig kveld i desember. Det var i januar jeg kastet p-pillene, i den tro at det ville ta månedsvis å bli gravid.

Februar:
Jeg stirret katatonisk inn i veggen da jeg testet positivt på graviditetstesten, som Mannen på død og liv ville ta – selv om jeg insisterte på at det ville ta lenger tid å bli gravid. Kanskje et år til og med.
Dette var også forøvrig den siste gangen jeg smakte alkohol og tok meg en røyk.

Mars:
Etter å ha lidd meg igjennom arbeidsdagene mine med heftig kvalme og bekkenløsning, bestemte jeg meg for å fortelle sjefen min at jeg var gravid, selv om jeg ikke var over de magiske 12 ukene. Jeg grudde meg så bare juling, spesielt siden hun ikke akkurat er fan av de som driver med reproduksjon..
Det gikk som bare juling, og jeg fortsatte å knaske Marie-kjeks til den store gullmedaljen og lot det være en hemmelighet for resten av verden litt lenger.
Denne måneden fant jeg fort ut at selv om man er gravid, så forsvinner ikke røykesuget.
Mannen fylte år, og det feiret jeg med å eksplodere konfetti over hele soverommet.

mars

April:
Den tiende dagen i denne måneden var jeg og Mannen på ultralyd i uke 11 for å sjekke tilstanden inne i magen min. Jeg synes det var sprøtt å høre hjerteslag, men gråt først da jeg så bevegelsene der inne. I slutten av denne måneden slapp vi nyheten om lille frøken, og ekstasen var til å ta og føle på. Hehe.

2012-04-11 01.16.00

Ble 50 % sykemeldt på grunn av den jævla bekkenløsningen, som legen absolutt ville kalle ischias. Kjøpte meg krykker på Enklere Liv og syntes generelt veldig synd på meg selv.

Mai:
Kvalmen forsvant, det var definitivt et av høydepunktene denne måneden. Bekkenløsningen, derimot – ble verre.
Vi fikk vite at det var en liten frøken som sprellet rundt inne i magen og Mannen var i ekstase!
Mammaen min løp til nærmeste garnbutikk og handlet inn halve butikkens beholdning av rosa garn og jublet i kor med Mannen.

Juni:
Sommerferie! En uke på Korfu med Mannen, hvor jeg fikk erfare at total avholdenhet på ferie egentlig er noe drit. Spesielt når Mannen nøt kalde halvlitere ved bassengkanten, og jeg slurpet i meg brus… Og deretter en deilig uke på hytten i Trysil, hvor vi bare slappet av, nøt hverandre, fulgte med på ABB-saken (møkkamann) og lo av den Rettssakkyndiges Kommisjon og fluefisket.
Høydepunktet var imidlertid at vi begge fikk kjenne de første sparkene fra frøken! Dette var på mange måter årets beste måned, hvor vi fikk slappet av og nyte hverandre etter en hektisk vår.

Juli:
Jeg gikk i kjelleren, og ble et år eldre. 26 år gammel og inntørket. Feiret bursdagen min edru for første gang på veldig mange år og innså at jeg hadde mistet noen gode venner i løpet av de siste månedene. Merkelig måned.

August:
Kjente utålmodigheten min begynne å bevege seg i takt med redselen for alvoret vi stod ovenfor. Klasket til med en reunion med folk fra Ungdomsskolen, og ble indignert fordi en gammel klassekamerat forsøkte å beføle puppene mine. Og jeg som var 7 (!) måneder på vei! Usj.
Helt på tampen av måneden tok kjedsomheten overhånd og bloggen ble født. Hurra!

September:
Etter å ha blitt 100 % sykemeldt tok kjedsomheten i alle fall overhånd, og jeg begynte å strikke og kokkelure ut andre prosjekter som aldri kom helt i gang. Gledet meg til frøkens ankomst, parallellt med å grue meg til fødselen.

image

september

Oktober:
Kort oppsummert: Høygravid og sykemeldt, litt for mye fritid.
mage

Litt panikk i midten av måneden og mye sykehusbesøk – før frøken kom skytende ut i slutten av måneden, akkurat tidsnok til å bli et oktober-barn – og jeg og Mannen – verdens lykkeligste.

2012-11-03 11.01.34

November:
Husker jeg svært lite av. Ammetåke og barseltårer var beskrivende for november. Mye vondt, lite søvn og mye amming. Tror jeg var i krise store deler av måneden.

Desember:
Møkkamåned. Mannen og meg gikk hver våre veier og jeg ble alenemor. Det blir vel overflødig å si at julen har vært noe dritt.
Ellers pusset mammaen min opp stuen min for å muntre meg opp.
SONY DSC
wpid-20121212_010236.jpg

Det var mitt år i svært korte trekk.
Skulle egentlig dratt til Trysil på hytten for nyttårsfeiring, men det ble nå slik en gang at det utgikk.
Bekvemmelighetene med sitt eget hjem, da du. Mammaen min og pappaen min er så snille at de vil være hjemme i Bergen og feire (phøy) nyttår med meg og frøken. Det er jo strengt tatt bare et fåtall som vet om bruddet mellom meg og Mannen, og jeg orker ikke rippe opp i det. Dessuten hater jeg nyttårsaften og ser nesten frem til å bare spise pinnekjøtt og gå i pysjbukse.
Det var jo egentlig slik den skulle bli feiret uansett, bare at det var meningen at jeg og Mannen skulle kose oss alene med vår lille skatt. Slik kan ting gå, gitt.

Nå ser jeg virkelig frem til 2013. Forhåpentligvis blir ting lysere i takt med solen kommer tilbake, og at livet etter hvert vil føles litt mer helt.

Jeg vil ønske alle mine fire (!) lesere et riktig godt nyttår!

40+2 Termin!

28 okt

Ja, så da var jeg tilbake til å stirre katatonisk inn i veggen, på samme måte som da vi fant ut at jeg var gravid. Jeg er superambivalent om dagen. På ene siden er jeg møkklei av å være gravid, ha vondt og være tung og vil bare bli ferdig med hele fødselen. På andre siden gruer jeg meg sånn til hva som skal skje, at jeg nyter hver dag uten action.
Sånn helt oppsummert kan jeg vel si at følelsen som er aller sterkest, er gleden over å snart skulle få se vår lille jente.

Termin: I dag, 28. oktober.
Magebilde: Yes sir! Har vel strengt tatt ikke vokst noe de siste ukene, vil jeg tro. Her trøkkes det bare nedover.

På vei: 40+2
Kjønn: En liten frøken.
Navn: Det er klappet og klart 🙂 Mannen har allerede brukt navnet i noen måneder.
Aktivitet innenfra: Mye aktivitet, som alltid. I blant slår hun pusten ut av meg..
Babyens leie: Hun ligger fortsatt oppned på venstresiden, og hodet er festet – hurra!! Hører rykter om at hun ligger laaaaangt nedi bekkenet også – så det får vel være bra.
Utålmodig: For det meste, så svarer jeg vel ja på akkurat det.
Innkjøp til babyen: Check! Vi har alt vi MÅ ha.
Utstyr som mangler: Litt sånt som er mer kjekt å ha, enn absolutt ha.
Vektøkning: MYE. Eller, kanskje ikke. Men er nok noen kilo ekstra i tillegg til selve graviditeten og alt vannet i kroppen..
Barnerom ferdig: Njao. Det er malt, møblene er skrudd sammen – men trenger blant annet gardiner etter hvert. Og bilder. Og jeg har store planer om å bygge/lage noe greier! Any day now…
Strekkmerker: Muligens ingen, kanskje ett over der jeg har hatt navlepiercing. Hvem vet.
Kynnere: Mye! Og noen av dem har begynt å bli vonde og ubehagelige..
Matkikk: Julebrus.
Plager: Heftig halsbrann, og generelt en følelse av å alltid vøre ukomfortabel, tung og sliten.
Fødselen: Tenker minst mulig på hele fødselen. Men i blant stikker det i magen når jeg tenker på hva jeg egentlig skal i gjennom. Jeg har allerede lokalisert avdelingen hvor du får dop på sykehuset..
Tungt: Bekkenløsningen er no’ drit, men ellers føler jeg meg tung. Tungt å reise seg, snu seg, legge seg. Og så videre og videre..
Søvn: Etappe-soving. Våkner nesten på minuttet annenhver time for å gå på toalettet. Sover veldig lett i tillegg.
Humør: Ikke noe å hoppe i taket for, men er ved godt mot.
Sykehusbagen: Jadda. Den står klar, den!
Neste kontroll: I morgen skal jeg til jordmor, på fredag skal jeg på overtidskontroll på sykehuset..

Så nå er egentlig hverdagen vår ganske merkelig. Vi går rundt hverandre og bare venter. Koser oss i overkant for mye, med fyr i peisen, under dynen og julebrus i hånden. Dette blir.. sprøtt.

Spol frem, takk.

22 okt

Først – som en liten icebreaker. Dette er meg en gang mellom åtti- og nittitallet.

Skummelt, sant?

Ah. Det er ingenting som en liten uke på rad med vonde, ubehagelige kynnere og heftig aktivitet fra frøken – hver natt mellom kl 01 og 04. Sånn cirka.

Det gjør at jeg føler meg som en zombie, og rastløsheten min vanskeliggjør litt etappesoving på dagtid. Og nå er mannen så rastløs at hver gang jeg stønner eller sukker, spør han med viltre øyne «Er det rier?!»
Dette er de samme stønnene og sukkene han har hørt i månedsvis på grunn av både bekkenløsning og generelt ubehag. Så snart reiser jeg ut i ødemarken, bare for å få stønne uten et oppfølgingsbehov hvor man beroliger småhysteriske mannfolk.

Jeg er drittlei, på mange ulike nivå. Men her er en liten statusoppdatering, likevel.

På vei: 39+3
Magebilde: … Skal tenke på det.
Kjønn: En FRØKEN!
Navn: Jepp, det er ganske bankers.
Aktivitet innenfra: MASSE. Hun har et mer tydelig søvnmønster, men når hun er våken føles det egentlig som om hun forsøker å bryte ut gjennom magen. Noen netter er det så slitsomt at magen er øm når hun endelig gir seg..
Babyens leie: Oppned, langt nede i bekkenet med hodet festet! Hurra!
Utålmodig: JA. Svært. Men mannen er hundre ganger verre. True story.
Innkjøp til babyen: Tror vi har alt vi ha. Resten avventer vi til vi ser et behov eller ikke.
Utstyr som mangler: Nå om dagen er det jakten på den perfekte vuggen som står i sentrum. Jeg tenker på veldig lite annet enn vugger, utrolig nok.
Vektøkning: 18 kilo pluss. Aner ikke hvor alle de kiloene har gjort av seg.. Alt vannet i kroppen sørger derimot for legendariske pølsefingre, hovent ansikt og bein.. Men bortsett fra det får jeg det ikke til å gå opp..
Barnerom ferdig: Så godt som. Bare småknask igjen!
Strekkmerker: Ingen hittil, får krysse fingrene for mammas gener.
Kynnere: Mange. Hver natt. Og nå.. er de begynt å bli vonde. Da heter de vel kanskje noe annet.
Matkikk: Er egentlig ganske matlei, men tenker på julebrus stort sett hele tiden.
Plager: Bekkenløsning som snart gjør meg invalid og mye halsbrann.
Fødselen: Fortrenger det meste ved selve fødselen, men nå gleder jeg meg nesten mest til å få det overstått.
Tungt: Alt! (Tror svarene mine er preget av at jeg er lei, gitt)
Søvn: Ekstremt lite, både på nattestid og dagtid.
Humør: Bortsett fra at jeg er lei av å være tung og sliten – så er jeg i overraskende godt humør!
Sykehusbagen: Jadda, mangler bare noen undikker og sminkevesken.
Neste kontroll: Jordmor på onsdag og sykehuset på fredag. Ved sistenevnte, legges det forhåpentligvis en slagplan, selv om termin strengt tatt først er på søndagen…

Nå stuper jeg snart av trøtthet, selv om jeg egentlig ligger og venter på at mannen skal komme inn døren med julebrus til meg. Og seinere begynner jakten på den perfekte vugge (er det andre som har fått med seg at på finn.no selger folk søppelet sitt for mangfoldige tusen kroner, etter de har slengt på ord som «antikk» eller «retro»? Hahahahahahaha.)

Hang in there, folkens. Jeg blir mer utholdelig etter hvert.

Ventetid-schmentetid

11 okt

Selv om det føles ut som om jeg nettopp var i uke 14, så har det begynt å demre for meg at fødselen nærmer seg med stormskritt..
I natt, mens mannen lå og vridde seg og gruet seg til å stå umenneskelig tidlig opp – gikk det opp for meg at imorgen.. imorgen er vi 38 uker på vei. Og her har jeg drevet og fornektet, til tross for at jeg trodde jeg hadde gitt meg med det.

Selv om jeg for det meste holder meg hjemme, bygger rede og styrer på med småplukk – så flyr dagene avgårde. Jeg har blant annet ambisjoner om å begynne å bli flinkere til å bake (fantaserer om kaker hele tiden), strikke mer og generelt bli litt mer husmor. Til mannens store glede, selvfølgelig. Det han derimot ikke vet, er at jeg bruker store mengder tid på å drømme meg vekk i nettshopping og oppdaterer ønskelisten min på amazon hver dag.


Og legger til søte, men muligens ubrukelige ting her i Bergen. Som disse støvlene. Sukk.. Her i Bergen burde vel man optimalt sett vært polstret fra topp til tå, lave støvler er vel kanskje litt vel optimistisk. Men hvem bryr seg. Jeg har knapt shoppet noe til meg selv de siste 9 månedene, så det betyr vel bare at jeg får shoppe mer når jeg blir meg selv igjen…?

Termin: 28. oktober.
Magebilde: Ja, okey då.

På vei: 37+6
Kjønn: Med mindre damene på KK bommet helt, så får vi en jente!
Navn: Oh yes! Jeg hadde aldri trodd at vi skulle bli enige, men jammen klarte vi det til slutt! Eventuelt hadde jeg planer om å dra mitt siste kort, nemlig å forlange mitt navneønske mens jeg ligger på føden i store smerter og Mannen fortviler over ikke å kunne gjøre noe.
Aktivitet innenfra: Selv om det er «mindre» aktivitet nå enn før da hun svevde rundt i livmoren, er det til gjengjeld begynt å bli ganske kraftig aktivitet! Jordmor oppdaget at hun ligger pinadø meg så høyt under ribbeina mine, at det er ikke rart jeg i blant føler meg skambanket og kortpustet.
Babyens leie: Hun ligger fortsatt oppned på venstresiden.
Utålmodig: Njao. Egentlig ikke. Synes dagene flyr avgårde uansett, så er ikke der helt enda. Spør igjen nærmere termin!
Innkjøp til babyen: Check! Bare noe småknask og tulleting til føde/barsel-bagen.
Utstyr som mangler: Hm.. Litt sånt som er mer kjekt å ha, enn absolutt ha. Som for eksempel en vugge til å ha i stuen. Ellers tror jeg det hadde vært kjekt med bleier.
Vektøkning: MYE. Eller, kanskje ikke. Jeg veier langt mer enn man skulle tro. Det er strengt tatt ingen som tror meg når jeg forteller vekten. Men jeg er høygravid og er MYE vann i kroppen. Har hørt rykter om at selve svangerskapet kan ta 10-12 kilo, så da er det vel ikke så mye likevel da.
Barnerom ferdig: Njao. Det er malt, møblene er skrudd sammen – men trenger blant annet gardiner etter hvert. Og bilder. Og jeg har store planer om å bygge/lage noe greier! Any day now…
Strekkmerker: Ingen hittil, får krysse fingrene for mammas gener.
Kynnere: Vel.. plutselig gikk det opp for meg! Jeg kjenner kynnere noen ganger daglig, helst når jeg skal ut og gå eller stresser. Men det er mer ubehagelig og rart, enn vondt.
Matkikk: Akkurat de siste dagene har jeg hatt mest lyst på plommer, sjokomelk og kokosboller. Og kirsebær-drikkeyoghurt.
Plager: Har jeg vel strengt tatt beskrevet her, men om dagen er det for det meste bekkenløsning og heftig halsbrann som plager meg.
Fødselen: Når jeg klarer å legge fra meg alle grafiske detaljer folk tydeligvis har hatt en voldsom trang til å fortelle meg, så tenker jeg ikke særlig på det. Har sykehus-skrekk – men har bestemt meg for å stole på folka som jobber der. Skal derimot sies at jeg er i overkant positiv til smertelindring og spyr litt i munnen når jeg hører «jeg skal føde naturlig, jeg!» Good for you, liksom.
Tungt: Bekkenløsningen er no’ drit, men ellers føler jeg meg tung. Tungt å reise seg, snu seg, legge seg. Og så videre og videre..
Søvn: Har faktisk fått flere timers sammenhengende søvn enn på lenge! Så nå får jeg sove tre timer før jeg må tisse igjen!
Humør: Ikke noe å hoppe i taket for, men er ved godt mot.
Sykehusbagen: Den ja.. Jeg tok endelig mot til meg og gjorde det! Hurra for meg!!
Neste kontroll: 16. oktober. Jordmor sa at hun skulle ønske meg lykke til da.

(Hjelp).

Statusoppdatering.

25 sep

Mine manglende husmor-gener gjør at strikkingen av babyteppet ikke nødvendigvis går så forferdelig fort. Noe som derimot hjelper på, er at døgnet plutselig har fått flere timer – i alle fall for min del. Jeg kjenner nå at min tidligere klaging over for få timer i løpet av et døgn, føles ganske meningsløst når dagene blir laaaaange fordi søvnen uteblir. Lille frøkens nye favorittaktivitet er gymnastikk på ribbeina mine. Mmmmmm, deilig.

Spesielt gøy er det når mannen ligger ved siden av med et heftig snork, og smiler i søvne. Det er nesten som han håner meg.

Jeg har sett at flere bloggere som er gravide legger ut statusrapporter, så tenkte å gjøre det samme. Sitter her uansett med bomull i hjernen og synes forferdelig synd på meg, så hvorfor ikke! Så jeg tjuvlåner en liste fra supersøte Monica.

Termin: 28. oktober.
Magebilde: For å være ærlig har jeg skydd kameraer som pesten, men nå har mannen mast så lenge, at jeg må gi tapt. Skal bare først sparkle trynet med krigsmaling og fikse håret – SÅ føler jeg meg fresh nok til magebilder.. Hirrhirr.
På vei: 35+4 uker (HJELP!)
Kjønn: Antageligvis et eitel, men foreløpig så vet vi i alle fall at det blir en jente! Til mannens ekstra store glede!
Navn: Etter mye om og men, fant vi en super måte å bli enige på – så vi har et klart! Får man lov til å si sånt til folk allerede nå?
Aktivitet innenfra: Hahahahah. Fra første spark har hun ikke gitt meg fred. Koselig å kjenne at huleboeren er tilstede, men gaaaaaaaaad, så slitsomt til tider. Alt fra sleivspark til hikking driver meg mer eller mindre fra vettet. Det meste korrekte hadde vel vært å si at jeg koser meg med aktiviteten, men det ville vært en løgn. Og slikt driver jeg ikke med. Det eneste som er kos med aktiviteten, er den stadige påminnelsen om at jeg skal få en perfekt liten jente!
Babyens leie: Jeg har en smart pike boende i magen, så hun har allerede lagt oppned i ukesvis!
Utålmodig: Njao. Egentlig gruer jeg meg såpass til selve fødselen, at jeg ikke har det noe travelt.. Men det er jo klart at jeg lengter etter å se underverket mannen og jeg har skapt! Klarer faktisk nesten ikke vente, når jeg tenker meg om.
Innkjøp til babyen: Så godt som alt vi MÅ ha, har vi anskaffet oss. Fikk et anfall av redebygging når jeg ble fullt sykemeldt, og mannen har vært moden for barn i åresvis – så det skulle jo bare mangle at vi har så mye klart som vi har, haha. Pluss mamma har gått amok på alle mulige måter.
Utstyr som mangler: Hm.. Litt sånt som er mer kjekt å ha, enn absolutt ha. Som for eksempel en vugge til å ha i stuen. Ellers tror jeg det hadde vært kjekt med bleier.
Vektøkning: Sukk. Fra å veie 62 kilo til å bevege seg inn på 70-tallet er i utgangspunktet deprimerende. Men når det er sagt, så har jeg ikke så mange synlige ekstrakilo, bortsett fra ølmagen (såklart!) og noen legendariske pølsefingre.
Barnerom ferdig: Njao. Det er malt, møblene er skrudd sammen – men trenger blant annet gardiner etter hvert. Har dessuten en storebror som er en superkunstner som liksom skal male noen lerreter for meg. Blir «Alice in wonderland»-tema. Men kunstner-brødre er ikke nødvendigvis strukturerte og har hastverk, så det kommer vel når det kommer.. Jeg holder ikke pusten, for å si det sånn!
Strekkmerker: Ingen hittil, får krysse fingrene for mammas gener.
Kynnere: Vel.. Ikke som jeg vet!
Matkikk: Er vel generelt alt mat jeg har lyst på. Når noen nevner noe jeg ikke har tenkt på, tenker jeg på det helt til jeg spiser det. Har vært ekstra glad i frukt disse månedene, og det er jo kjekt! (Og slush. Og sjokolade.)
Plager: Har jeg vel strengt tatt beskrevet her, men kort oppsummert: Bekkenløsning (og låsning) siden uke 7, halsbrann, konstant kvalme til uke 16, tidvis heftig forstoppelse (oh, I said it, sister!), tenåringshud.. Ja, you name it.
Fødselen: Etter jordmor forespeilet meg og mannen et fødselsforberedende kurs som bare ville være helt «generelt», hvorpå vi forlot kurset grønngrå i trynet begge to – så kan jeg jo si at jeg gruer meg mer enn før. Vil helst vite minst mulig og stole mest mulig på damene rundt meg. Jeg har jo ikke noe valg, så fødsel jeg bare klare. Det eneste jeg har tenkt på, er at jeg er svært åpen for smertelindring.
Tungt: Bekkenløsning og at jeg til stadighet vrir det. Arg.
Søvn: Hahahahahaha. Regner med dette er en forsmak på søvnmønsteret til en småbarnsmor.
Humør: Utrolig nok – ganske bra! Litt hormonutbrudd som mannen må dukke unna for, men ellers er jeg overrasket over meg selv.
Sykehusbagen: Den ja.. Burde vel pakkes snart..?
Neste kontroll: 2. oktober. Har en morsom jordmor, så henne kan jeg spørre om alt. Denne gangen skal jeg gi henne inn fordi hun viste meg et bilde av klipping av.. Ja. Usj.

Der! Nå må jeg bare finne en måte å fylle de resterende 23,5 timene i døgnet med noe annet…

eksfruer

Om den kaotiske hverdagen vår

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om den kaotiske hverdagen vår

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om den kaotiske hverdagen vår

Om den kaotiske hverdagen vår