Arkiv | Trening RSS feed for this section

Superuke!

16 okt

Vel, det kommer seg mer og mer.

Nå føles det ikke som om jeg kveles her hjemme. Det gikk fra dette kaoset (med terrassesofa, ting som skal i boden og eksen sine ting):

image

Til dette:

image

image

Plutselig husket jeg at stuen min er nokså stor!! Og det resulterte igjen i dette:

image

Der mangler bare noen freshe puter og en diger lyslykt som gjemmer seg i stuen. Men det får vente til våren. Kanskje jeg tilogmed gidder å trøkke noen blomster nedi blomsterkassene.

image

Ellers går dagene i en fei. Gråten satt i halsen da jeg innså at det bare er halvannen uke til Frøken begynner i barnehagen.

image

Og hun som synes det er gøy og leke med matvarer fremfor leker, liksom. Barnehagen?!?!

Jeg har kommet i gang med treningen igjen, etter den sykdomskulen slo meg helt i bakken. Og det var faktisk tyngre i dag, enn første gangen på trening etter 19 måneders inaktivitet. Men det gikk. Selv om jeg trodde jeg skulle dø, da den spretne zumba-instruktøren kommanderte enda mer trøkk fra oss.

image

Så nå bare gleder jeg meg til helg! Frisørtimen er booket, selvbruningen står klar (haha, jeg er snøhvit!) og jeg vet allerede hva jeg skal ha på meg til helgens festivas og reunion med gjengen.

Reklamer

Shape up!

17 sep

Bollemor har gjort det store… Jeg har meldt meg inn på treningssenter! Haha.

Jeg satt og sukket tungt, midt i all sykdom og elendighet og erklærte for min mor at jeg trengte noe å glede meg til. Noe som bare var mitt. Jeg klødde meg i hodet, skjønte ikke hva det skulle være og spøkte med at jeg skulle gjenoppta ridingen jeg holdt på med som liten.

Men mamma visste råd, og spurte hvorfor jeg ikke ville begynne og trene igjen?
Har ræven min begynt og henge og bingovingene begynt å flagre uten at jeg har fått det med meg? Men jo, kroppen kunne godt trengt litt andre aktiviteter enn trilletur, løfting på baby og plukking opp av leker.

Mine foreldre meldte seg frivillig som barnevakt noen ganger i uken, mens jeg rister på flesket foran et speil på et treningssenter. Frøken er superskeptisk til alle hun ikke kjenner, derfor er jeg ikke særlig komfortabel med å overlate henne på barnepasset på treningssenteret. Jeg setter ikke meg selv foran henne, så derfor er jeg avhengig av barnevakt enn så lenge.

Jeg gleder meg vilt, jeg kan ikke få sagt det! Er det noe jeg har savnet, så er det trening. Mest av alt fordi kroppen blir sterkere, tåler mer og jeg får tonnevis med energi – men jeg har nesten glemt hvordan det er og være fornøyd med sin egen kropp…

Jeg teller heldigvis hverken kalorier eller kiloer, det er hvordan jeg føler meg og ser ut, som spiller en rolle.
Jeg elsker dansing, bevege kroppen, miste hemninger – derfor falt det aller første valget på en Zumba-time.

I hodet mitt kommer jeg til å naile alle trinnene, se smashing ut og ha det gøy! Men imorgen, etter 20 måneders fravær fra alt som heter trening – kommer jeg nok til å se ut som en blodsprengt gris som svetter på alle innenfor 4 meters radius og pese høyere enn musikken.
Før jeg tilslutt kollapser på vei ut døren, av varme og utmattelse og alle de supertrente damene kommer styrtende til.
Gaaad, håper alle de tusenvis av milene jeg har tråkket på trilletur de siste ti månedene gir uttelling imorgen…

Men det gjør ingenting. Har vært der før, skal klare det igjen.
Jeg G L E D E R meg.

Bare sånn at dere vet det.

eksfruer

Om den kaotiske hverdagen vår

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om den kaotiske hverdagen vår

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om den kaotiske hverdagen vår

Om den kaotiske hverdagen vår