Tag Archives: baby krype

8 måneder

1 jul

Jaja, da var Frøken bikket åtte måneder.

image

Vekt: 9480 gram
Lengde: 72,5 cm

Tjukk og lang, den deiligste kombinasjonen i babyverden. Helsesøster ble imponert at vekten bare fortsatte og stige, til tross for at lille Frøken allerede har krøpet i 1,5 mnd og reist seg opp i 1 mnd. Klarer på egenhånd (med en sikkerhetsvakt hakk i hæl) og klatre opp alle 16 trinnene hos mormoren og morfaren sin. Hun fyker rundt, den lille bollen.

Frydehyler mens hun kryper så fort hun kan, når jeg kommer med jakken hennes eller sier vi skal skifte bleie. Hun lager grimaser til oss, og ler godt av seg selv etterpå.

Tulleler, oppmerksomhetshoster og bruker gråt/sutring bevisst for å få det som hun vil.

Det blir bare tydeligere og tydeligere for meg – hvilken sterk personlighet hun er. Helsesøster bekreftet at hun lå langt foran når det kom til både motorikk og sosiale evner. Det varmer jo et mors hjerte.

Både meg og Mannen er stå, egenrådig, bestemt. Men da vi var babyer, var vi rolige, føyelige og tilfredse… Så hvor Frøken har den stålviljen fra, kan man jo bare undre seg på. Kanskje hun hoppet rett frem til egenskapene hun er ment til å ha.

Og jeg sitter igjen med masse tanker. Om hvor tiden ble av. Om at alt det vonde og slitsomme de første månedene svinner litt hen i minnene, og jeg nesten savner når hun var en liten tynn prikk, som elsket å sovne i mammas armer. Men for all del.
Jeg syns det er så kjekt for hver nye milepæl, og det er deilig med en baby (eller liten pike, føles det som) som endelig er over frustrasjonen, fordi hun kommer seg der hun vil og som oftest klarer å gjøre seg forstått.
Og aller mest; jeg synes det er deilig at vi er ute av den vonde søvn-sirkelen som torturerte både meg og henne.

Nå er det bare fire måneder til hennes første bursdag, og jeg kjenner svetten siler bare jeg tenker på å skulle være så husmor.. Bake kaker og stelle i stand til bursdagsfeiring. Hahah. Jeg får vel begynne og øve meg.

Det må vel bli kvinnfolk av meg også.

Reklamer

Syv måneder og litt

2 jun

Jada, så.
image

Altså, nå føler jeg tiden flyr! Selv om det selvfølgelig virker som en halv evighet siden jeg lå og spydde som en gris av de vanvittige riene og deretter trøkket ut lille Frøken – så har tiden begynt å fly forbi de siste to månedene. Her går vi fra en hjelpesløs krabat som ligger og vifter med armer og bein, til BANG! – sette seg opp med super balanse og kryper så fint på alle fire.

Det har jo selvsagt bydd på en del utfordringer. Jeg har allerede flere ganger flydd rundt og stappet ledninger inn i stikkontakene, fordi jeg aldri hadde nådd frem til roteskuffen, hvor barnesikringene ligger. Hun tok meg jammen på senga med hele krypingen. Men det er motivasjonen det står på, tro meg. Jeg la mobilen fra meg på gulvet, halvannen meter fra Frøken. Og der fikk hun øye på vidunderet, som hun smiler stort av hver gang hun ser. Jeg ante ingenting før jeg hørte det ble helt stille, bare litt baby-pust (som jeg er skråsikker på at hun prøvde å gjøre så lav som mulig, for at jeg ikke skulle høre henne komme) – før hun gliste stort og satte de små, tjukke, klamme klepto-pølsene på mobilen.
Og siklet litt på den, bare for sikkerhets skyld.
image

Lille synes det er rasende festlig å farte rundt i leiligheten. For ikke å snakke om å åpne den lille skapdøren hvor jeg har trøkket inn alt som heter dvd’er (i alle fall halvparten av samlingen). Da snur hun seg og kikker over den dritlille skulderen sin og smiler lurt til meg.
Dét smelter mitt mammahjerte, i alle fall!

Og søvn. Arg. Jeg kan ikke FORDRA folk som bare «åååh, min baby har DET sovehjertet, hun bare sover og sover – og sovner av seg selv og alt. Ja, og hun har sovet hele natten fra hun ble født. Åååååh, alt er så superfantastisk, hun bare sover og sover og det er aldri noe problem. Og jeg får sove kjempemasse og jeg er nesten aldri trøtt fordi babyen min sover og sover og sover om natten. Har jeg nevnt at babyen min sover godt om natten?»

… Nå skal ikke jeg klage, egentlig. Jeg har overlevd det søvn-helvetet Frøken stelte til i månedsvis. Alene.
Men jeg kjenner at når folk står og holder foredrag om hvor perfekt allting er, så har jeg egentlig litt lyst å spy på dem.
Ja, jeg sa det.
Spy.

Men nå begynner det å lage seg til for oss også. Jeg må bare begynne å tenke litt mer etter. Den lille klumpen som engang sjeglet med øynene sine, har plutselig blitt en liten detektiv som får med seg alt.
Jeg kastet soft-isen min nesten urørt her om dagen, fordi hun satt omtrent og siklet mens jeg trøkte trynet full i is. Hun har jo aldri brydd seg om hva jeg spiser, men nå skal alt inspiseres. Og smakes på. Og sikles på.

Fy søren, hun har bikket syv måneder. Jeg burde vel sluttet med banningen min for lengst.
Sukk.

eksfruer

Om den kaotiske hverdagen vår

frrrost

Just another WordPress.com site

sagasteinsdotter.blogspot.com

Om den kaotiske hverdagen vår

Henriette Ågren

Journalist. Oslo. Gift. Tvillingmamma til to prøverørsramper.

- Mer enn bare ord -

Just another WordPress.com site

tegnehanne

Om den kaotiske hverdagen vår

Om den kaotiske hverdagen vår